– Jeg ble gründer midt i MTM-programmet. Det å starte et selskap har likhetstrekk med det jeg har jobbet med tidligere – det krever mye endring og det krever at en er oppdatert. Det er også en av grunnene til at jeg valgte Master of Technology Management – MTM.

 Tekst: Arild Aspelund

Tonje Evanger hadde jobbet 13 år i teknologibransjen, satt i konsernledelsen i et større internasjonalt teknologiselskap og jobbet med fornybar energi og samfunnskritisk infrastruktur da hun begynte på MTM i 2018. Så dukket muligheten opp for å starte noe nytt.

– Vi startet Variant. Variant jobber med tjenesteutvikling og endringsprosesser i samspillet mellom teknologi og design. I Variant har vi fokus på menneskelige behov – teknologi er et virkemiddel for å finne gode løsninger for mennesker.

Erfaring viktig for å lykkes som gründer

Tonje mener erfaring er viktig for å lykkes som gründer. Om en mangler erfaring selv, er det mye god læring i å diskutere med andre med erfaring. Og erfaring vektlegges i MTM-programmet. For å bli tatt opp kreves minst fem års jobberfaring. Årsaken til dette er nettopp at studentgruppen skal kunne dele erfaringer med hverandre og lære i fellesskap.

– Erfaring er viktig for oppstartsprosessen som har mange fallgruver. MTM tar opp temaer som investeringer, økonomistyring, entreprenørskap og innovasjon som alle er viktige i en start-up, og diskuterer relevante problemstillinger i et kollegium med erfaring. Det er enklere å være gründer når en har erfaring. Det ser vi nå. Variant er bare på et par år blitt et solid og lønnsomt selskap med 30 ansatte.

Deltidsstudier ved Cambridge og Aarhus universitet

Tonje vektlegger å være oppdatert for å lykkes som gründer. Det er mange teknologiske muligheter, men spørsmålet er hvordan en kan bruke dem på en god måte.

– Jeg er glad i å lære. Jeg ser på læring som noe en gjør gjennom hele livet. Og ikke noe en gjør unna før en begynner i arbeidslivet.

Som gründer er tid en sjelden vare, og en kan ikke ta fri for å studere på heltid. Derfor valgte Tonje å gjennomføre tredje semesteret av MTM på deltid. Hun tok modulbaserte kurs ved Cambridge University på våren og ved Aarhus Universitet på sommeren. Slik kunne hun ta kurs som både innholdsmessig passet hennes nye rolle som gründer, og som kunne gjennomføres på tidspunkter som passet for forpliktelsene i Variant.

Et helhetlig program

– Grunnen til at jeg valgte MTM er at det er et fullendt program – det er en helhet rundt MTM som er attraktiv. Det har kvalitet med fagkrefter fra både NTNU og NHH i tillegg til de utenlandske institusjonene. Det å lære sammen med en klasse som kjører hele løpet sammen er også bra. En har stor nytte av å studere sammen med andre som også har lang utdannelse og mye erfaring. Ikke minst valgfriheten for utveksling i tredje semester gjør at en kan ta kurs som er tilpasset det behovet som man har. Da kunne jeg velge universiteter og kurs som «spilte opp» til det å være gründer. Jeg så etter kunnskap tilknyttet lederskap, entreprenørskap og design – og det samspillet der. Jeg tok fag som gikk på entreprenørskap, innovasjon og forretningsmodellering, strategi og endring. For min del utfylte Cambridge og Aarhus hverandre utmerket innenfor disse fagene.

Tonjes reise viser at det er fullt mulig å fullføre MTM og jobbe som gründer samtidig.

– Jeg jobbet 100 %. Som gründer jobber en jo ikke mindre enn 100 %! Men det er jo en prioritering. For eksempel, masteroppgaven i MTM gav oss muligheten til å studere den digitale transformasjonen som våre kunder står i. Hvordan er den norske konteksten? Og hvorfor feiler organisasjoner på digitalisering? Det var veldig verdifullt å få anledning til å studere dette i dybden og så ta funnene direkte inn i arbeidet i det nye selskapet. En slik mulighet må prioriteres når en får den! Og det er jo mulig! De aller, aller fleste i MTM blir ferdig på tid og gjør det parallelt med annen jobb. Jeg har gjort dette samtidig som jeg har startet Variant, kjøpt hund, bygget hytte, har familie og går i teateret, og… det går an!

Verdifullt for en gründer:

Skal det startes et selskap så må det finnes et behov. Tonje og kollegene i Variant fant behovet tilknyttet å jobbe med design og teknologi i samspill. Tonje oppsummerer det mest verdifulle fra MTM i sin gründervirksomhet som følger: 

1. Tryggheten som ligger i kompetanse. MTM har gode forelesere, de beste både fra NTNU og NHH. Minst like viktig er det å trekke frem den mangfoldige deltakergruppen. Det er veldig mye læring i å diskutere med medstudenter som har bakgrunn fra mange forskjellige fag og hvor alle har lang erfaring.
2. Fleksibiliteten i tredje semester da jeg kunne velge kurs jeg hadde behov for, og at jeg kunne gjøre det gjennom vår og sommer.
3. Tematikken i seg selv som har vært direkte anvendbar og verdifull. Spesielt har jeg lært mye om store internasjonale selskaper og satt det i kontekst av en start-up. Kunnskap om de store som kan overføres til de ambisiøse små. Dette har hjulpet oss med å lykkes!

Vi har nå et nytt kull med spente MTM-kandidater som er klare for første samling i begynnelsen av februar neste år. Der vil de møte fagstab samt resten av klassen som sammen skal jobbe og diskutere utfordringer og muligheter i teknologibasert innovasjon de neste to årene.

Vi gleder oss til å se dere der!

For dere som fortsatt vurderer MTM kan vi opplyse om at det fortsatt er noen ledige plasser til neste års kull. Vi har derfor åpnet for løpende opptak ut januar for disse plassene.

Spørsmål? Ta kontakt med Øyvind Bjørgum (oyvind.bjorgum@ntnu.no) eller Tove Krokstad (tove.krokstad@ntnu.no)

Bærekraft er en viktig del av MTM-programmet og er blitt et begrep de fleste bedrifter i dagens samfunn må forholde seg til. De store klimaendringene og ressursbruken har påvirkning på oss alle, og bedrifter har i økende grad innsett at de har et ansvar for å ta tak. Bærekrafts-begrepet oppleves for mange diffust og komplekst, og bærekrafts-implementering har av flere bedrifter tradisjonelt blitt sett som en ekstra kostnad. Men stemmer dette tradisjonelle synet og hva er innovasjoner for bærekraft?

Innovasjoner for bærekraft er innovasjoner hvor alle tre pilarer av bærekraft (miljø, sosial og økonomisk) er implementert og tatt hensyn til i hele innovasjonsprosessen. Målet er derfor å redusere eller unngå negativ påvirkning på miljøet og ta hensyn til sosiale aspekter – samtidig som dette skal gjøres på en lønnsom måte.

Figur 1: Innovasjoner for bærekraft (Hermundsdottir og Aspelund, 2021)

I en nylig utgitt litteraturstudie (Hermundsdottir og Aspelund, 2021) har forskere ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU (og tilknyttet MTM), gått gjennom forskning i bærekrafts- og innovasjonsfeltet hvor de har sett på 100 ulike studier som undersøker forholdet mellom bærekrafts-innovasjoner og konkurransekraft. Resultatet fra studien er at det er overveldende bevis for at bærekrafts-innovasjoner har positiv innvirkning på konkurransekraften til bedrifter. Studien fant at bærekrafts-innovasjoner kan føre til økt verdiskapning, reduserte kostnader og en økning av andre ikke-finansielle fordeler. Mer spesifikt, finner forskerne at utfallet av bærekrafts-innovasjoner er blant annet: økte markedsandeler, økt omsetning, salgsøkning, nye markedsmuligheter, økt produktivitet, reduserte kostnader, økt kvalitet og økt legitimitet. I tillegg er implementering av bærekrafts-innovasjoner risiko-reduserende på grunn av framtidige reguleringer og etterspørsel tilknyttet bærekraft. Med andre ord tyder funnene på at det bærekraftige skiftet fører med seg så mange nye muligheter at spørsmålet er ikke lenger om bedrifter bør implementere bærekraft i sine bedrifter – men heller hvordan. Funnene tyder på at det i fremtiden vil være de bedriftene som best omstiller seg til det grønne skiftet som vil være de mest konkurransedyktige. 

Bilde hentet fra: https://barnehagenett.no/baerekraft-a-vaere-eller-ikke-vaere-baerekraftig/

Er du interessert i å lese mer om dette?

Se Gemini-artikkel her: https://gemini.no/2020/11/bedrifter-kan-tjene-pa-baerekraftig-omlegging/

Eller les forskningsartikkelen her: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0959652620347594?via%3Dihub

Eller kontakt:
Fanny Hermundsdottir,
Phd-Stipendiat, Industriell Økonomi og Teknologiledelse, NTNU
fanny.hermundsdottir@ntnu.no

Referanser:
Hermundsdottir, F., & Aspelund, A. (2021). Sustainability innovations and firm competitiveness: A review. Journal of Cleaner Production, 124715.

– Skal man henge med, … så må man følge med, sier Else Karine Svare (43).
– Men dersom det skal gjøres skikkelig så må man også sette av tid. En kan alltids høre podcasts og lese artikler, men det å følge et studieprogram som Master of Technology Management – MTM, gir en mulighet til å sette av tid til å sette seg skikkelig inn i tingene slik at man faktisk kan bruke det til noe.
Else Karine jobber som administrativ leder hos Nordens største privateide formuesforvalter – Formuesforvaltning. Hun har vært i Formuesforvaltning i flere forskjellige stillinger siden 2007, og begynte å tenke på om det ikke var på tide å prøve noe nytt. Ikke nødvendigvis ny arbeidsgiver, men ny kunnskap.

Ønsket et mer strategisk perspektiv på teknologiutvikling
Dette er tanker som også deles av Else Karines arbeidsgiver som oppfordrer ansatte til å utvikle egen kompetanse. – Jeg kom over annonsen for MTM en fredags kveld. Det hadde en tydelig profil som appellerte til meg. Det å i tillegg kunne dra veksler på lærekrefter fra både NHH og NTNU – da var det klart, smiler Else Karine.

Else Karines motivasjon var å gjøre noe som kunne tilegne henne kunnskap som er relevant for jobben, men som samtidig er aktuelt for mange. Samfunnet er i større grad teknologidrevet, og hun tenkte derfor at det var viktig å få et mer strategisk perspektiv på ny teknologi. Valget på tema for masteroppgaven falt på utfordringene knyttet til digitalisering i finanssektoren.

Hvordan realisere gevinstene?
Produktivitetsparadokset – eller Solows Paradoks etter mannen som først formulerte det – er noe som de aller fleste som jobber med digitalisering må forholde seg til. Produktivitetsparadokset sier at det ofte er vanskelig å realisere gevinstene ved digitaliseringsprosjekter, noe hun hadde opplevd selv også. Hun ønsket å forstå hvordan en kunne jobbe bedre med digitaliseringsprosesser for å lettere realisere verdien som lå i dem.

Else Karine valgte en original tilnærming til problemstillingen. – Gjennom MTM-programmet har vi tatt for oss en rekke perspektiver på innovasjon. Design Thinking var et av de som satt mest igjen hos meg. Jeg tenkte at Design Thinking stort sett har vært brukt til å fokusere på brukere i produktutviklingsprosesser, men det er ingenting som skulle tilsi at det ikke kan brukes til å fokusere på ansatte i digitaliseringsprosesser også.

Vanskelige avveininger mellom kunder og ansatte
Arbeidet med masteroppgaven startet egentlig med hypotesen om at en må fokusere mer på opplæring når en skal implementere nye digitale løsninger. Men etter hvert som Else Karine begynte å intervjue ansatte om problemstillingen ble det raskt klart at problemet lå et annet sted.

– Når en skal implementere nye kunderettede digitale løsninger oppstår det ofte avveininger mellom kunder og ansatte. I vår bransje vinner kundehensynet i de aller fleste tilfeller og en risikerer å ende opp med systemer som noen ganger gjør det vanskelig for ansatte å jobbe effektivt. Fordi de ikke er utviklet for effektivt arbeid, men primært for kundens behov. For å si det enkelt, det er masse fokus på ‘kundereisen’, men for lite fokus på ‘ansattereisen’. Det gjør det vanskelig å realisere det økonomiske potensialet som ligger i de nye digitale løsningene, sier Else Karine.

I praksis betyr ikke dette at kundereiser ikke skal prioriteres, men heller at en sørger for å allokere egne ressurser og egen prosjektleder til å håndtere ‘ansattereisen’. Slik kan en sørge for både gode løsninger mot kundene, men også systemer som det går an å jobbe effektivt i. Slik realiseres effektivitetsgevinsten.

Føler at MTM ga valuta for pengene.
Gjennom jobben som administrativ leder i Formuesforvaltning, og nå også som styremedlem i selskapet, har Else Karine fått «masse valuta» for MTM.
– Det er ingen tvil om at min kompetanse veier mye tyngre nå. Min kunnskap om ledelse av digitaliseringsprosesser er viktig i arbeidslivet generelt, og spesielt i fagtunge organisasjoner som Formuesforvaltning. Min kompetanse settes pris på og jeg blir lyttet til.

– MTM har gitt meg det jeg ville at det skulle gi meg. Det har gitt meg tid og anledning til å fordype meg i noe jeg mener er viktig og interessant. Og det har gitt meg forståelse for prosesser og endringer i samfunnet og på arbeidsplassen».

Ønsker du å være med på Norges mest spennende Executive Masterprogram for ledere med interesse for innovasjon og teknologi?

Vi har allerede en rekke spennende søkere, men det er fortsatt plasser igjen. Derfor utvider vi søknadsfristen for MTM kull 2021 til 15. desember.

På https://www.ntnu.no/studier/mts finner du mer informasjon om MTM-programmet samt datoer for neste års samlinger.

Velkommen til MTM!

Spørsmål?

Studieadministrativ kontaktperson:
Tove Krokstad
Telefon 73 59 34 05
E-post: tove.krokstad@iot.ntnu.no

Faglig ansvarlig:
Øyvind Bjørgum
Telefon 97 01 47 23
E-post: oyvind.bjorgum@ntnu.no

Som IKT-sjef, og med en lang yrkeskarriere bak seg innen offentlig forvaltning, hovedsakelig fra Forsvaret, ønsket Lasse Gråberg (49) å fordype seg innen teknologiledelse. Det opplagte valget for han var MTM-studiet som inkluderte ett semester ved MIT i Boston.

– Innen IKT er kompetanse ferskvare, uansett nivå, og man må holde seg oppdatert for å være relevant. Jeg synes det er meget verdifullt å mikse praktisk erfaring med faglig påfyll. For meg var Master of Technology Management (MTM) svært attraktivt på grunn av sin unike kombinasjon av sterke norske institusjoner som NHH og NTNU i samarbeid med det verdensledende fagmiljøet innen teknologiledelse ved MIT Sloan, sier Lasse Gråberg

Et semester av MTM-utdanningen kan tilbringes ved et internasjonalt anerkjent universitet, og for Lasse Gråberg var semesteret ved MIT studiets absolutte høydepunkt. I dette semesteret var Lasse, sammen med andre MTM-studenter, en del av et internasjonalt program hvor de hadde undervisning sammen med andre utenlandske og amerikanske MBA-studenter som ofte hadde lederstillinger i ulike organisasjoner og bransjer.

– Det var en helt unik opplevelse, og veldig befriende å ha 100 % fokus på utdanning i et helt semester. Selve undervisningen ved MIT var svært engasjerende, med strålende forelesere. De fleste kursene jeg tok var såkalte case-baserte kurs med mye bakgrunnsinformasjon om ekte virksomheter og fokus på å engasjere studentene. Som student krevde dette gode forberedelser samt aktiv deltagelse i diskusjonene. Mange av professorene er også internasjonalt ledende innen sine felt med enestående tilgang til verdensledende bedrifter som de også trekker inn i undervisningen. Foreleserne er også svært nysgjerrige på studentenes erfaring, noe som gjør diskusjonene meget lærerike og givende!

I tillegg til å være ledende på undervisning opplevde Lasse at også atmosfæren blant medstudenter og på campus var svært inspirerende med et høyt aktivitetsnivå.

– Du føler det på pulsen – dette er «center of gravity» innen teknologiutdanning. Business, forskning og utdanning er tett knyttet sammen, og selskaper som Google og IBM Watson har kontorer rett ved campus. Det var mange muligheter til å delta på ulike studentdrevne aktiviteter ved siden av studiene, for eksempel et heldagsseminar på nærliggende Harvard Business School om Applied AI med det nyeste innen forskningen på kunstig intelligens. Eller ledere fra selskaper som Facebook og Apple kunne plutselig dukke opp på et lunsjseminar, gjerne fordi de selv hadde studert her. En spesiell opplevelse jeg gjerne vil trekke fram er at jeg i etterkant av en forelesning fikk mulighet til en en-til-en samtale med den globale sjefen for offentlig sektor i Amazon Web Services. –  Jeg vil si at de to årene med MTM-studiet har vært veldig nyttige. Undervisningen er lagt opp slik at man bruker av erfaringen til deltagerne, og i tillegg setter jeg spesielt stor pris på nettverket jeg fikk gjennom studiet. Mitt største utbytte fra MTM og oppholdet ved MIT er at jeg ser store muligheter for å tilrettelegge for økt innovasjon i offentlig sektor, og da spesielt gjennom å handle raskere. Altså, klarer man å tolerere og tilrettelegge for at folk kan gjøre feil, så vil organisasjonen være bedre rustet for raske endringer. Sagt litt flåsete, men med en seriøs undertone: «Om du ikke gjør feil, jobber du ikke raskt nok».

Jeg reiser en del, og som ihuga lesefan har jeg gått over til Kindle for lenge siden. Da slipper jeg å ha med 2-3 bøker i reiseveska. Veldig praktisk! Det fører også til at jeg kjøper litteratur annerledes. Jeg kjøper bøker på en av tre måter:

1. Anbefaling på Kindle Store. Dette er sjeldent. Anbefalingslogaritmer er oppskrytt, og det at jeg har lest en bok betyr ikke at jeg likte den eller vil lese om det samme igjen.
2. Lese om en bok i media, søker den opp i Kindle og kjøper den der. Dersom den finnes der – hvis ikke dropper jeg det. Det betyr at jeg sjeldent leser norsk litteratur. Unntakene er Jo Nesbø og Maya Lunde og andre som nyter internasjonal suksess. Annen norsk litteratur er utelukket. Sorry, Edvard Hoem.
3. Rusler rundt i bokbutikker og kikker. Når jeg finner en bok jeg liker, søker jeg den opp på Kindle og kjøper den der. Dette er det jeg vanligvis gjør. Jeg elsker bokbutikker og bibliotek!

Jeg har alltid hatt litt dårlig samvittighet for å gå i butikker og kikke, men ikke kjøpe noe. Men tenkt at dette er sikkert noe bare jeg driver med. Det som trigger dette innlegget er at jeg var i en bokhandler i Trondheim i går og observerte flere. På tidspunktet var det 5 kunder inne i butikken (og to ansatte). 3 av kundene drev med akkurat det samme som meg. Altså, ruslet rundt og kikket på bøker, mens de hadde Kindle App’en åpen på telefonen eller bare tok bilde av bøkene for å bestille når de kom hjem. Dobbel dårlig samvittighet der altså, både for å ikke kjøpe noe og for å snik-kikke på hva de andre kundene holder på med.

Det som skjer her er at norske bokhandlere i praksis fungerer som en gratis markedsføringskanal for Amazon – til enorme kostnader for norske bokhandlere, forlag og lesere – og til stor glede for Amazon.

Bør jeg skamme meg? Nei! De som bør skamme seg er lederne i den norske bokbransjen og forfatterforeningene som har sørget for at bransjen henger igjen i forrige årtusen. Allerede på 90-tallet ble det åpenbart at både produksjon og ikke minst distribusjon av bøker er overveldende mer kostnadseffektivt digitalt. Og kan gi den samme leseropplevelsen. Men det passet dårlig i forhold til forretningsmodellene den norske bokbransjen er tuftet på.

Så hvordan har de svart på utviklingen? De første 20 årene motarbeidet hele den norske forfatter og forleggerbransjen aktivt alle former for digitale løsninger. De var ulønnsomme og ødela den fantastiske pengemaskinen forlagene hadde satt opp. Så kom noen løsninger som med vilje var laget så lite brukervennlig at bare entusiaster skulle bruke dem – pliktløp der altså. De siste årene har det motvillig kommet noen digitale løsninger som er anstendige – slik som ebok.no – hvor du til og med kan laste ned på Kindle. Løsningen krever dog at du er veldig teknisk kompetent. Men det gjør ikke noe for nesten ingen vet om det uansett. Bokbransjen markedsfører ebok.no veldig forsiktig for ikke å påføre enda større tap på de få bokhandlerne som ennå holder liv i brakka.

Den norske bokbransjen holder norske lesere som gisler i en utdatert forretning, mens virkeligheten og teknologien suser forbi. Godt hjulpet av velmenende politikere som beskytter en bokavtale som er like håpløst utdatert. Tipper de kommer til å angre seg etter hvert som den nye generasjonen lesere, som er utlukkende fostret på digitale løsninger og leser like mye engelsk som norsk, kommer til å utgjøre majoriteten av lesemarkedet. Tiden er overmoden for å ta den norske bokbransjen inn i dette årtusenet. Kundene fortjener det. Og hvis ikke så finner vi det hos Amazon.

Arild Aspelund, Programdirektør MTM

Da er alt klart for opptak av et nytt kull i MTM. Nye spente kandidater er klare for vår første samling i Trondheim i begynnelsen av februar hvor de får møte både fagstab, noen MTM alumni, og fremfor alt resten av klassen som sammen skal jobbe og diskutere utfordringer og muligheter i teknologibasert innovasjon de neste to årene.

Vi gleder oss til å se dere der!

For kandidater som fortsatt vurderer MTM kan vi opplyse om at det fortsatt er noen ledige plasser i årets kull. Vi åpner derfor for løpende opptak ut januar for disse plassene. Spørsmål? Ta kontakt med Arild (arild.aspelund@ntnu.no) eller Tove (tove.krokstad@ntnu.no)