Fikk nye karrieremuligheter gjennom MTM

Fikk nye karrieremuligheter gjennom MTM

Etter mange år som konsulent og med erfaring innenfor prosjektledelse og produktutvikling i ulike selskaper, ønsket Jahn Fredrik Sjøvik (38) et faglig løft innenfor IT og teknologiledelse.

– Jeg ønsket faglig utvikling innen teknologiledelse samtidig som jeg ville bygge nettverk og lære av andres erfaringer. Jeg vurderte ulike alternativer, men til slutt ble den sterke kominasjonen av solid faglig forankring og den erfaringsbaserte «hands-on»-tilnærmingen i MTM avgjørende i valg av etterutdanning.

– Deltagelsen på MTM har gitt meg mer faglig tyngde og økt kredibilitet, og jeg opplever å ha blitt enda mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Det åpnet seg raskt en rekke spennende jobbmuligheter både internt og eksternt.

MTM er et samlingsbasert studieprogram med fokus på å bruke deltagernes erfaringer og kunnskap aktivt inn i undervisningen. Mye av undervisningen er case-basert hvor studentene jobber i grupper med reelle problemstillinger relatert til ulike faglige tema.

– Jeg har sansen for den case-baserte undervisningen vi hadde på samlingene. Den er engasjerende, og evner å knytte teoretiske perspektiv inn i dagsaktuelle problemstillinger. I rekrutteringsprosessen til min nåværende stilling måtte jeg jobbe med komplekse strategiske caser rettet mot digitalisering og teknologibruk. De nye erfaringene og alle diskusjonene vi hadde hatt på MTM kom til meget god nytte og bidro nok til at jeg sikret denne svært spennende stillingen.

MTM-programmet avsluttes med en masteroppgave hvor det legges stor frihet i valg av problemstilling. For Jahn Fredrik var det et tydelig ønske å jobbe med et tema som var relevant for både han og arbeidsgiver.

– I dag er det et sterkt fokus på digitalisering og datalagring «i skyen», så jeg og to medstudenter valgte å se nærmere på verdien av en holistisk plattformtjeneste for datalagring i sky. Gjennom masteroppgaven fikk vi en solid gjennomgang av temaet, og dette har vært til direkte nytte i jobben min flere ganger i ettertid. Her var friheten vi ble gitt til selv å velge tema i masteroppgaven viktig.

Strukturen til MTM er slik at man møter og jobber med de samme studentene gjennom hele mastergraden.

– Studiet er tilrettelagt for å kunne ta utdanningen ved siden av jobb. Man kommer også tett på gruppen man studerer med, og på samlingene ble det mange spennende diskusjoner underveis hvor medstudentene delte erfaringer på tvers av bransjer. Gjennom hele studiet opplevde jeg at det ble fokusert på å kombinere det teoretiske og det praktiske, og diskusjonene dreide seg ofte rundt dagsaktuelle problemstillinger for deltagerne. Jeg vil gjerne fremheve selve samlingene som en meget god opplevelse – de var inspirerende, lærerike og intense!

– Oppsummert vil jeg si at jeg har fått stor uttelling av min deltagelse på MTM, både karrieremessig og faglig. Men for å få til dette så er det viktig at man må være klar for å legge inn en innsats, samt sørger for at man har støtte fra både arbeidsgiver og familie.

Valgte MTM og MIT

Som IKT-sjef, og med en lang yrkeskarriere bak seg innen offentlig forvaltning, hovedsakelig fra Forsvaret, ønsket Lasse Gråberg (49) å fordype seg innen teknologiledelse. Det opplagte valget for han var MTM-studiet som inkluderte ett semester ved MIT i Boston.

Foto: Tobias Holst

– Innen IKT er kompetanse ferskvare, uansett nivå, og man må holde seg oppdatert for å være relevant. Jeg synes det er meget verdifullt å mikse praktisk erfaring med faglig påfyll. For meg var Master of Technology Management (MTM) svært attraktivt på grunn av sin unike kombinasjon av sterke norske institusjoner som NHH og NTNU i samarbeid med det verdensledende fagmiljøet innen teknologiledelse ved MIT Sloan, sier Lasse Gråberg

Et semester av MTM-utdanningen kan tilbringes ved et internasjonalt anerkjent universitet, og for Lasse Gråberg var semesteret ved MIT studiets absolutte høydepunkt. I dette semesteret var Lasse, sammen med andre MTM-studenter, en del av et internasjonalt program hvor de hadde undervisning sammen med andre utenlandske og amerikanske MBA-studenter som ofte hadde lederstillinger i ulike organisasjoner og bransjer.

– Det var en helt unik opplevelse, og veldig befriende å ha 100 % fokus på utdanning i et helt semester. Selve undervisningen ved MIT var svært engasjerende, med strålende forelesere. De fleste kursene jeg tok var såkalte case-baserte kurs med mye bakgrunnsinformasjon om ekte virksomheter og fokus på å engasjere studentene. Som student krevde dette gode forberedelser samt aktiv deltagelse i diskusjonene. Mange av professorene er også internasjonalt ledende innen sine felt med enestående tilgang til verdensledende bedrifter som de også trekker inn i undervisningen. Foreleserne er også svært nysgjerrige på studentenes erfaring, noe som gjør diskusjonene meget lærerike og givende!

I tillegg til å være ledende på undervisning opplevde Lasse at også atmosfæren blant medstudenter og på campus var svært inspirerende med et høyt aktivitetsnivå.

– Du føler det på pulsen – dette er «center of gravity» innen teknologiutdanning. Business, forskning og utdanning er tett knyttet sammen, og selskaper som Google og IBM Watson har kontorer rett ved campus. Det var mange muligheter til å delta på ulike studentdrevne aktiviteter ved siden av studiene, for eksempel et heldagsseminar på nærliggende Harvard Business School om Applied AI med det nyeste innen forskningen på kunstig intelligens. Eller ledere fra selskaper som Facebook og Apple kunne plutselig dukke opp på et lunsjseminar, gjerne fordi de selv hadde studert her. En spesiell opplevelse jeg gjerne vil trekke fram er at jeg i etterkant av en forelesning fikk mulighet til en en-til-en samtale med den globale sjefen for offentlig sektor i Amazon Web Services. –  Jeg vil si at de to årene med MTM-studiet har vært veldig nyttige. Undervisningen er lagt opp slik at man bruker av erfaringen til deltagerne, og i tillegg setter jeg spesielt stor pris på nettverket jeg fikk gjennom studiet. Mitt største utbytte fra MTM og oppholdet ved MIT er at jeg ser store muligheter for å tilrettelegge for økt innovasjon i offentlig sektor, og da spesielt gjennom å handle raskere. Altså, klarer man å tolerere og tilrettelegge for at folk kan gjøre feil, så vil organisasjonen være bedre rustet for raske endringer. Sagt litt flåsete, men med en seriøs undertone: «Om du ikke gjør feil, jobber du ikke raskt nok».

Jeg elsker å lese – men hater bøker!

Jeg reiser en del, og som ihuga lesefan har jeg gått over til Kindle for lenge siden. Da slipper jeg å ha med 2-3 bøker i reiseveska. Veldig praktisk! Det fører også til at jeg kjøper litteratur annerledes. Jeg kjøper bøker på en av tre måter:

  1. Anbefaling på Kindle Store. Dette er sjeldent. Anbefalingslogaritmer er oppskrytt, og det at jeg har lest en bok betyr ikke at jeg likte den eller vil lese om det samme igjen.
  2. Lese om en bok i media, søker den opp i Kindle og kjøper den der. Dersom den finnes der – hvis ikke dropper jeg det. Det betyr at jeg sjeldent leser norsk litteratur. Unntakene er Jo Nesbø og Maya Lunde og andre som nyter internasjonal suksess. Annen norsk litteratur er utelukket. Sorry, Edvard Hoem.
  3. Rusler rundt i bokbutikker og kikker. Når jeg finner en bok jeg liker, søker jeg den opp på Kindle og kjøper den der. Dette er det jeg vanligvis gjør. Jeg elsker bokbutikker og bibliotek!

Jeg har alltid hatt litt dårlig samvittighet for å gå i butikker og kikke, men ikke kjøpe noe. Men tenkt at dette er sikkert noe bare jeg driver med. Det som trigger dette innlegget er at jeg var i en bokhandler i Trondheim i går og observerte flere. På tidspunktet var det 5 kunder inne i butikken (og to ansatte). 3 av kundene drev med akkurat det samme som meg. Altså, ruslet rundt og kikket på bøker, mens de hadde Kindle App’en åpen på telefonen eller bare tok bilde av bøkene for å bestille når de kom hjem. Dobbel dårlig samvittighet der altså, både for å ikke kjøpe noe og for å snik-kikke på hva de andre kundene holder på med.

Det som skjer her er at norske bokhandlere i praksis fungerer som en gratis markedsføringskanal for Amazon – til enorme kostnader for norske bokhandlere, forlag og lesere – og til stor glede for Amazon.

Bør jeg skamme meg? Nei! De som bør skamme seg er lederne i den norske bokbransjen og forfatterforeningene som har sørget for at bransjen henger igjen i forrige årtusen. Allerede på 90-tallet ble det åpenbart at både produksjon og ikke minst distribusjon av bøker er overveldende mer kostnadseffektivt digitalt. Og kan gi den samme leseropplevelsen. Men det passet dårlig i forhold til forretningsmodellene den norske bokbransjen er tuftet på.

Så hvordan har de svart på utviklingen? De første 20 årene motarbeidet hele den norske forfatter og forleggerbransjen aktivt alle former for digitale løsninger. De var ulønnsomme og ødela den fantastiske pengemaskinen forlagene hadde satt opp. Så kom noen løsninger som med vilje var laget så lite brukervennlig at bare entusiaster skulle bruke dem – pliktløp der altså. De siste årene har det motvillig kommet noen digitale løsninger som er anstendige – slik som ebok.no – hvor du til og med kan laste ned på Kindle. Løsningen krever dog at du er veldig teknisk kompetent. Men det gjør ikke noe for nesten ingen vet om det uansett. Bokbransjen markedsfører ebok.no veldig forsiktig for ikke å påføre enda større tap på de få bokhandlerne som ennå holder liv i brakka.

Den norske bokbransjen holder norske lesere som gisler i en utdatert forretning, mens virkeligheten og teknologien suser forbi. Godt hjulpet av velmenende politikere som beskytter en bokavtale som er like håpløst utdatert. Tipper de kommer til å angre seg etter hvert som den nye generasjonen lesere, som er utlukkende fostret på digitale løsninger og leser like mye engelsk som norsk, kommer til å utgjøre majoriteten av lesemarkedet. Tiden er overmoden for å ta den norske bokbransjen inn i dette årtusenet. Kundene fortjener det. Og hvis ikke så finner vi det hos Amazon.

Arild Aspelund, Programdirektør MTM

Nytt kull MTM-studenter ønskes velkommen i februar. Vi har noen ledige plasser – noe for deg?

MTM samling oktober 2017

Da er alt klart for opptak av et nytt kull i MTM. Nye spente kandidater er klare for vår første samling i Trondheim i begynnelsen av februar hvor de får møte både fagstab, noen MTM alumni, og fremfor alt resten av klassen som sammen skal jobbe og diskutere utfordringer og muligheter i teknologibasert innovasjon de neste to årene.

Vi gleder oss til å se dere der!

For kandidater som fortsatt vurderer MTM kan vi opplyse om at det fortsatt er noen ledige plasser i årets kull. Vi åpner derfor for løpende opptak ut januar for disse plassene. Spørsmål? Ta kontakt med Arild (arild.aspelund@ntnu.no) eller Tove (tove.krokstad@ntnu.no)

Frokostmøte: MTM og Teknologiledelse

Har du lyst til å vite litt mer om MTM og samtidig få med deg et foredrag om økonomi og teknologi? I så fall kan du komme på frokostmøte hos NTNU i Oslo på mandag morgen.

Tid og sted: Mandag 14. oktober klokken 08.15 på NTNUs kontor i Oslo (Øvre Vollgate 7, Oslo)

Tittelen på foredraget er «Hvordan skape resultater gjennom innsikt i teknologiens økonomiske effekt?», og vil handle om hvordan teknologiens fundamentale rolle i økonomien også gir oss innsikt i hvordan vi kan tenke strategisk.

Foredraget varer 30-45 minutter med en påfølgende minglestund hvor det er muligheter for å diskutere både MTM og alle andre spennende ting tilknyttet teknologiledelse.

Vel møtt!

Thinking Clearly about Disruption

Seminar logos without heading

MTM og samarbeidspartnerne MIT Sloan School of Management, NTNU og NHH Executive arrangerer et fagseminar om disruptiv innovasjon.

Disruptiv innovasjon ble raskt det store temaet i innovasjon- og teknologiledelse da det ble introdusert av Clayton Christensen og kolleger på 1990-tallet, men aldri har det vært mer aktuelt enn akkurat nå! Med nye teknologiske løsninger, og ikke minst digitaliseringsbølgen, har mulighetene for alle som jobber med disruptiv innovasjon aldri vært større – og ei heller truslene om å bli utfordret av nye aktører med nye og enklere løsninger.

Seminaret – Thinking clearly about Disruption – tar oss gjennom hva vi har lært gjennom 25 år forskning på disruptiv innovasjon. Vi bringer klarhet i hva vi forstår med begrepet, og ikke minst, vi diskuterer hvordan en kan tenke klart rundt hvordan lage forretningsstrategier som utnytter potensialet som ligger i disruptiv innovasjon.

Dagens hovedgjest er Pierre Azoulay. Pierre er International Program Professor of Management ved MIT Sloan School of Management og er mentor for alle MTM studentene som studerer ved MIT Sloan. Pierre underviser MIT studenter om konkurranse- og innovasjonsstrategi og er i tillegg til sin imponerende forskerkarriere en ettertraktet foredragsholder. Du kan lese mer om Pierre her: http://mitmgmtfaculty.mit.edu/pazoulay/

Tid og sted: Onsdag 22. mai klokken 13.00 til 18.00 i NHH Executives lokaler i Drammensveien 44, Oslo

Servering: Lett lunsj før programmet og tapas til alle som vil henge med oss og diskutere etterpå. Se program under.

Pris: 1500,-
Kjøp billetter her: https://mtm.hoopla.no/sales/mtm

Program:

13.00-14.00: Registrering og lett lunsj
14.00-14.15: Introduksjon til MTM og samarbeidspartnerne ved Programdirektør i MTM Professor Arild Aspelund, NTNU
14.15-15.45: «Thinking clearly about disruption» ved MIT Professor Pierre Azoulay, MIT Sloan School of Management
15.45-16.00: Break
16.00-18.00: «Keep calm and manage disruption – exercise and discussions», ved Pierre Azoulay
18.00-20.00: Mingling og tapas

Interessert i MTM programmet? Master of Technology Management er et executive masterprogram tilbudt av NTNU og NHH i samarbeid med ledende internasjonale universiteter. Du kan lese mer om programmet her: https://www.ntnu.no/studier/mts

Toppet karrieren med master i teknologiledelse

Studentene prøvde ut metodikken i praksis i Nidelva forrige torsdag. Foto: Atle Harby.

For Kjell Arne Jacobsen (58) ble lederutviklingsprogrammet MTM en gamechanger. Nå driver han eget selskap og nyter godt av et spennende internasjonalt nettverk.

Tekst: Sissel Fornes, Foto: Anne-Line Bakken

Etter en lang karriere i SINTEF, de siste 15 årene som leder på forskjellige nivåer, kjente Kjell Arne Jacobsen at det var på tide å ta karrieren i en ny retning.
– Jeg hadde jobbet med teknologiledelse i en forskningsorganisasjon i en god mannsalder og ønsket å bygge kunnskap innen innovasjonsprosjekter i andre typer, produksjonsorienterte virksomheter.

Jacobsen valgte å søke seg inn på et studium han kjente til fra før, Master of Technology Management (MTM). Studiet er et samarbeid mellom NTNU og Norges handelshøyskole (NHH), begge anerkjent som landets ledende innen henholdsvis teknologi og økonomi, med samlinger i Trondheim og Bergen de to første semestrene. Det tredje semesteret tilbringes enten på fulltid eller deltid ved et topptungt, internasjonalt universitet. For Jacobsen ble det MIT Sloan School of Management i Boston.

– Jeg har fått faglig påfyll av høy verdi og ikke minst et nettverk med gode kontakter

Gode kontakter

– Som leder har jeg selv sendt unge talenter på dette studiet. Jeg satt der med en liten misunnelse og kjente at jeg gjerne skulle tatt dette studiet selv. Nå var tiden inne, sier 58-åringen som nå forteller at det har vært en svært god investering.

– Jeg har fått faglig påfyll av høy verdi og ikke minst et nettverk med gode kontakter i det akademiske miljøet både ved NHH i Bergen og NTNU i Trondheim, og dessuten ved MIT og Harvard, fastslår han. – Har jeg faglige spørsmål kan jeg bare sende en epost eller ta en telefon. Det er kjempenyttig – og vil være det fremover også, sier han.

Han fremhever utenlandsoppholdet som helt spesielt interessant.

– Du kommer inn i et pulserende miljø med kompetente studenter fra hele verden. I tillegg får man oppleve en annen kultur. Det halvåret var kjempebra, konkluderer han.

Jacobsen deler erfaringer fra oppholdet ved MIT Sloan med David Capodilupo, Assistant Dean, MIT Global Programs og Travis Hunter, Program Manager, MIT Sloan REAP – Regional Entrepreneurship Acceleration Program. Foto: Arland Fonseca

For ambisiøse ledertalenter

Studiet retter seg primært mot sivilingeniører, siviløkonomer og andre med fagutdanning på masternivå som sikter mot en lederstilling.

– Kort sagt er MTM er et godt studium om man ønsker oppdatering og påfyll innen teknologiledelse og prosesser tilknyttet store organisasjonsendringer, sier leder for programmet, Arild Aspelund, ved NTNU.

Portrettfoto av Arild Aspelund
Programdirektør, Arild Aspelund, NTNU
Foto: Frank Foss.

Hovedvekten av studentene er mellom 32 og 50 år, med de fleste med økonomi- eller ingeniørbakgrunn, men også flere med annen type profesjonsutdanning som leger, advokater, samfunns- og naturvitere.

– Vi ser også at det stadig blir jevnere fordeling mellom kjønnene. I dag er omtrent en tredjedel av kullet kvinner, sier han.

Praksisnære samlinger

Studentene som tas opp, blir en klasse som studerer sammen i to år.

– De som søker seg til dette masterstudiet er motiverte og seriøse, og vi ser at hvert kull utvikler seg til et faglig spennende miljø. Det skapes også raskt en arbeidskultur der alle forbereder seg godt til samlingene. Selve arbeidsløpet er veldig strukturert, og vi får gjennomgående gode tilbakemeldinger, sier Aspelund.

Temaene som tas opp på samlingene er praksisnære og ifølge Aspelund er det et mål at det skal levere en tydelig verdi til arbeidsgiverne og studentene. Det gjelder også for masteroppgaven, da studentene kan jobbe med en problemstilling som er relevant på egen arbeidsplass eller andre næringer.

– De fleste sektorer i Norge er i kontinuerlig omstilling på grunn av ny teknologi. Kunnskapen masterstudentene tar med seg videre, er derfor veldig etterspurt.

– De fleste sektorer i Norge er i kontinuerlig omstilling på grunn av ny teknologi. Kunnskapen masterstudentene tar med seg videre, er derfor veldig etterspurt.

Åpner dører

Kjell Arne Jacobsen hadde akkurat sluttet i SINTEF og startet opp et eget konsulentselskap med en kollega da han begynte på masterstudiet.

– Det var ikke optimal timing med tanke på at vi var i oppstartfasen, men jeg er helt sikker på at utdanningen har gjort meg mer interessant i oppdragsmarkedet, sier Jacobsen.

Han forteller at han opplevde samlingene som veldig inspirerende.

– Når du har vært så lenge i arbeidslivet, får du en annen tilnærming til studiet. Det har vært en fornøyelse å ha muligheten til å fokusere på faget, å reise bort fra hverdagens mas og kjas, lære noe nytt og å delta i diskusjoner, påpeker han.

Han legger ikke skjul på at det har vært mye jobbing, i Boston ble det ofte 12-timers dager.

– Jeg opplevde det som et privilegium å være der og hadde muligheten til å kjøre en egotrip, fordype meg så mye jeg orket, sier Jacobsen som bekostet studiet selv.

– Det var en veldig riktig investering, og jeg angrer ikke et sekund. MTM gir mye ekstra som det ikke er så lett å beskrive. Det er mange nye dører som åpner seg hvis du ønsker det.

Innlegget har tidligere vært publisert på viderebloggen.no

Fortsatt plasser igjen i MTM Kull 2019 – Ny søknadsfrist 15. Desember

MTM-350x150

Den opprinnelige søknadsfristen for MTM har gått ut og vi har en glitrende gjeng med søkere som er klar for oppstart. Men, det er fortsatt plasser igjen!

Vi har derfor utvidet søknadsfristen til 15. desember.

Med andre ord, det er fortsatt muligheter for å være med på Norges mest spennende Executive Masterprogram for ledere med interesse for innovasjon og teknologi.

Se https://www.ntnu.no/studier/mts for mer informasjon om programmet og datoer for neste års samlinger.

Velkommen til MTM!

Spørsmål?

Studieadministrativ kontaktperson:
Tove Krokstad
Telefon 73 59 34 05
E-post: tove.krokstad@iot.ntnu.no

Faglig ansvarlig:
Arild Aspelund
Telefon 90 84 00 17
E-post: arild.aspelund@ntnu.no

Fikk ny innsikt ved et av verdens mest innovative tekniske miljøer

Studentene prøvde ut metodikken i praksis i Nidelva forrige torsdag. Foto: Atle Harby.

Som politiker og advokat så Cecilie Bjelland (51) hvordan ny teknologi påvirket innbyggere og næringsliv på stadig nye måter. Hun kjente på at hun ønsket seg en dypere forståelse da hun helt tilfeldig kom over en annonse for MTM –  Master of Technology Management. Foto Anne-Line Bakken

Tekst: Sissel Fornes, Redink

Det er blitt en helt annen måte å tenke næringsvirksomhet på, å tenke tilrettelegging av tjenester for innbyggerne. Alle snakket om det, om hvordan ny teknologi påvirker oss. Men min erfaring er at få har en helhetlig forståelse av hva vi gjør med det. Jeg fant ut at jeg trengte å gjøre et dypdykk, i stedet for bare å synse. Det var rett og slett en erkjennelse av at den utdanningen jeg hadde trengte en oppdatering, sier Cecilie Bjelland.

Master of Technology Management (MTM) er et lederutviklingsprogram som har stor faglig tyngde. Studiet er et samarbeid mellom NTNU og Norges handelshøyskole (NHH) og er det eneste studiet i Norge som retter seg mot ledelse innenfor et teknologiperspektiv. Cecilie Bjelland kjente ingen som hadde tatt dette studiet, men fikk øye på en annonse i en næringslivsavis.

– Jeg ble nysgjerrig og tenkte «WOW – dette er noe som kan gi meg det jeg trenger!». Jeg tenkte også at det ville være utrolig spennende å ta dette sammen med andre som hadde en annen faglig bakgrunn enn meg.

Hadde full jobb mens hun tok masteren

Bjelland er utdannet jurist og bedriftsøkonom og har i mer enn tjue år jobbet med eller i energibransjen, hovedsakelig med internasjonal skatt og energirett. Siden 1995 har hun også vært politisk engasjert, fra 2011 til 2017 på heltid der hun både har vært statssekretær i Arbeidsdepartementet og leder for bystyregruppa til Stavanger Arbeiderparti samt sittet i Arbeiderpartiets sentralstyre.

– Etter mange år i arbeidslivet er jeg blitt vant til å skumlese. Å gå i dybden og sette seg i endringsmodus kan være ubehagelig

– Det er alltid kjekt å lære nye ting, og jeg har fått snust på flere ting enn det jeg er utdannet til. Jeg har blant annet fått jobbe med ledelse, med økonomi og med samfunnsutvikling, sier Bjelland, som jobbet som advokat i juridisk avdeling hos energi-giganten ENGIE i Paris da hun begynte på masterstudiet.

– Studiet er fint bygget opp med samlinger, slik at man kan gå i full jobb mens man studerer. Selv pendlet jeg fra Paris, sier hun.

Den erfarne advokaten og lederen legger imidlertid ikke skjul på at det har vært krevende:

– Jeg er veldig godt fornøyd, men det har selvsagt krevd sitt å sette seg på skolebenken igjen. Etter mange år i arbeidslivet er jeg blitt vant til å skumlese, til å trekke ut det som er viktig for meg selv eller det jeg finner mest interessant. Å gå i dybden, lære for å lære og dermed sette seg i endringsmodus, kan være ubehagelig. Det fine er at det løsner etter en stund.

Utenlandsopphold ved MIT Sloan i Boston

Et semester av masterstudiet kan tilbringes ved et internasjonalt anerkjent universitet i utlandet. For Cecilie Bjelland gikk turen til prestisjeuniversitetet MIT Sloan i Boston.

Studenter på kurs i Miljødesign i vassdrag jobber ute i elva

Cecilie Bjelland er full av lovord om menneskene hun møtte ved MIT Sloan. Her er hun sammen med klassen sin med studenter fra hele verden. Foto: Arland Fonseca

 

– Det var utfordrende, fantastisk og inspirerende på en gang. Når du kommer til utenlandsoppholdet, har du fått den faglige ballasten du trenger for å klare å henge med. Ved MIT våknet jeg opp til en helt ny verden og fikk gjøre et dypdykk på fulltid i et av verdens mest innovative tekniske miljøer, forteller hun.

Å være masterstudent i dette miljøet skiller seg fra alt hun har gjort og opplevd tidligere. Der fikk hun spørsmål om hvor mange selskaper hun hadde startet, gjerne fulgt opp med spørsmål om hva hun skulle gjøre i tillegg til studiene. For hun skulle vel ikke bare studere?

– Filosofien ved MIT er jo hand and mind; at du ikke bare skal ta inn mye teori, du skal også ta den i bruk. Derfor er det også mange start up-miljøer der, forklarer Bjelland. Selv var hun aktiv ved et senter tilknyttet MIT der de tok i bruk teknologi i utviklingsland.

– Jeg deltok i konkrete prosjekter, som veileder. Jeg var med i et team med professorer og studenter der vi brukte det nyeste av teknologi. Det er veldig imponerende hvordan de kombinerer teori og praksis ved MIT, sier hun.

Å lytte til hverandre

Cecilie Bjelland er full av lovord om menneskene hun møtte i Boston, over kunnskapsnivået og arbeidskapasiteten, men også over viljen til å gjøre medstudenter og verden bedre.

– Jeg har gjort mye i mitt liv, og så langt har dette nok vært noe av det tøffeste, forteller hun.

Bjelland forteller at hun ble imponert over karaktersettingen på kurset ved MIT. En tredjedel av karakteren var nemlig basert på hvor godt du argumenterte og fulgte opp medelevers synspunkter.

– Når du skal måles på evnene til å argumentere, da sørger du for å stille forberedt, fastslår hun. – Men det fineste var nok at undervisningsformen la så sterk vekt på betydningen av å lytte til hverandre.

For Bjelland har den viktigste lærdommen vært at teknologien ikke er et isolert verktøy som alene kan skape ny næringsvirksomhet.

– Teknologien henger nøye sammen med forretningsmodellen og hvordan du driver organisasjonsutvikling. Alt henger sammen med alt.

Informasjonsdeling er nøkkelen

Hun slår gjerne et slag for informasjonsdeling, som hun mener bidrar til at vi gjør fremskritt som mange kan tjene på.

– Det å dele og lære av hverandre er kanskje noe av det viktigste vi gjør. I det gamle industrialiserte samfunnet var informasjon makt og incentivene til å dele få. Nå kan deling være en forutsetning for å lykkes. Har du en idé i dag, kan du lansere i småskala i morgen og begynne å teste ut. La folk delta, lær av feil – skap bedre tjenester – og du har ikke kastet bort noe tid!

– Det å dele og lære av hverandre er kanskje noe av det viktigste vi gjør

Cecilie Bjelland oppfordrer gjerne andre innen sin egen profesjon til å ta en MTM.

–  Her ligger det mange muligheter til verdifull læring, særlig fordi du får studere sammen med folk fra andre profesjoner, som sivilingeniører og siviløkonomer. Det er mange fellestrekk, men vi har helt klart mye å lære av hverandre.

Dette blogginnlegget har tidligere vært publisert i viderebloggen.no