Kun få plasser igjen i MTM!

Kun få plasser igjen i MTM!

Har du lyst til å bli en del av denne gjengen i MTM så haster det! Det er bare noen få plasser igjen og 15. desember er siste frist å søke på MTM for opptak i kullet som starter i januar 2018.

Master of Technology Mangement er et program som tilbys av NTNU og NHH i fellesskap og som fokuserer på hvordan ledere kan bruke teknologi strategisk for å skape vekst og konkurransedyktighet.

Programmet har oppstart i januar hvert år og går først over to semester med samlinger i Norge. Deretter følger ett semester, på deltid eller fulltid, i utlandet før kandidatene skriver masteroppgave i samarbeid med sin arbeidsgiver. Utenlandssemesteret gjennomføres enten på fulltid hos noen av våre samarbeidspartnere MIT Sloan School of Management, Stanford University, National University of Singapore eller Chalmers. Alternativt kan du følge utenlandssemesteret som konsentrerte samlinger hos Institute for Manufacturing ved University of Cambridge og Syd-Danske Universitet i Odense.

Velkommen til MTM for en lærerik opplevelse!

Hilsen Arild Aspelund
Programdirektør MTM

Lyst til å studere her? MTM og MIT Sloan School of Management fornyer og forlenger samarbeidet

Lyst til å studere her? MTM og MIT Sloan School of Management fornyer og forlenger samarbeidet

Navnet Massachusetts Institute of Technology har en helt spesiell klang for alle som er interessert i teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Dette universitet, ofte omtalt som verdens ledende teknologiuniversitet, har stått i sentrum for de største teknologiske innovasjoner de siste 100 år og kan i dag skilte med et av de mest spennende innovasjon og oppstartsmiljøer i verden.

Derfor var også MIT Sloan School of Management vår foretrukne partner når Master of Technology Management ble startet opp av NTNU og NHH i 1996. Siden da har våre studenter i MTM hatt muligheten til å tilbringe et semester i Boston og ta del i kunnskapen og atmosfæren som har bygget denne institusjonen. Og tatt med mye nyttig lærdom tilbake til arbeidsplassen i Norge!

Nå har også du muligheten til å ta del i den helt spesielle atmosfæren som omringer dette helt fantastiske universitetet i Boston! Vi har nemlig nylig fornyet og forlenget avtalen som sikrer MTM studenter utveksling hos MIT Sloan.

Høres det spennende ut?

I så fall, kikk innom hjemmesidene våre og se hva MTM kan tilby!

Du finner dem her: https://www.ntnu.no/studier/mts

Arild Aspelund, Programdirektør MTM
Professor NTNU

Offshore vind – Gi oss en flytende pilotpark nå!

Offshore vind – Gi oss en flytende pilotpark nå!

Dette bildet som viser den siste av de flytende Hywind-møllene som blir skipet ut fra Stord til sitt endelige produksjonssted i Skottland. En bilde som gir tårer i øynede til alle oss som er glad i ingeniørkunst og fornybar energi!

Vi er akkurat ferdig med en valgkamp der vi som vanlig har sett politikere kjempe i å overby hverandre i å dele milliarder til det ene gode formålet etter det andre. Det er vel og bra, men når jeg leser at noen ønsker å bruke offentlige penger på å redde gamle utdaterte industrier (som for eksempel avispapirfabrikker), så må jeg ærlig talt innrømme at jeg stusser.

Min mening er at dersom vi skal avvike fra kravet om en næringsnøytral industripolitikk, så skal vi heller bruke penger på industrier med en tydelig grønn profil, og aller helst de som har en stor fremtid – heller enn de som har en stolt fortid.

Offshore vind har ved en rekke anledninger blitt trukket frem som en av de industriene hvor vi i Norge har et stort potensielt fortrinn og hvor veksten globalt er fenomenal. Vi er kjempegode på store konstruksjoner som skal stå i havet, og vi er gode på kraft. Dette har ført til at staten har gått foran og investert milliarder i forskningsmidler tilknyttet utviklingen av teknologi og kunnskap som er nødvendig for å kunne etablere en eksportindustri i Norge som leverer til den raskt voksende offshore vind-industrien.

Har vi lykkes? Nei, det kan vi ikke si. All respekt til Statoil som har gått i bresjen som operatør innen offshore vind og Fred Olsen Windcarrier som virkelig har vært en pioneer. Men ifølge en rapport som ble gitt ut på slutten av året i fjor, jobber bare omtrent 800 mennesker i denne industrien i Norge. Laber avkastning på forskningsinvesteringene der altså.

Men hvorfor ble det slik? To faktorer skiller seg ut. ‘Local content’ og hjemmemarkedsfordelen. ‘Local content’ handler om at lisenser først og fremst blir gitt til de operatørene som kan vise til at de skaper mest verdiskapning i det landet som gir lisensen. Men andre ord, britene har en tendens til å gi lisenser til utbyggere som kjøper mye i Storbritannia og tyskerne har en tendens til å favorisere tyske leverandører. For eksempel er vindparken Nordegrunde bygd ut med 100% tyske underleverandører. Dette bør være kjent stoff for nordmenn, for det er slik vi har bygget vår petroleumsindustri. Eksempelvis har Statoil offentlig sagt at de ønsker at mer enn 50 % av ordrene til sine britiske vindparker skal komme fra britiske leverandører. Slik bidrar de til å bygge en internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri i Storbritannia og slik blir det også mer politisk spiselig å bruke britiske skattepenger på å subsidiere nye fornybare energikilder.

Hjemmemarkedsfordelen handler om at en får muligheten til å teste nye produkter og tjenester i et hjemmemarked før internasjonalisering. Dette reduserer risikobildet for leverandørbedriftene i og med at de ikke trenger å bære på annen forretningsmessig risiko som følger med leveranser i fremmede markeder. Det gir et incentiv for lokale bedrifter å tørre å investere i nye markeder.

Når norske bedrifter skal etablere seg som leverandører i internasjonale markeder innen offshore vind må de overkomme begge disse konkurranseulempene. Og det er det ting som tyder på at de ikke har lykkes med.

Løsningen bør være å snu på flisa og legge til rette for offentlig subsidierte pilotanlegg for flytende offshore i Norge. Innen den flytende teknologien er det fortsatt mange norske bedrifter som er ledende og det er kanskje også den delen av offshore vind som har det største potensialet siden det er få store havområder i verden som nyter godt av grunt vann slik det er i den sørlige delen av Nordsjøen og i Østersjøen der de fleste investeringene har kommet så langt. Ved å lage flytende pilotparker i Norge gir vi incentiver til norske bedrifter til å satse innen offshore fornybar og overføre sin overlegne teknologi og kunnskap til konkurransedyktige produkter og tjenester som både gir skattbare inntekter og nye arbeidsplasser utenfor petroleumssektoren.

Arild Aspelund,
Professor ved NTNU og Direktør Master of Technology Management

PS Når det gjelder avispapirfabrikkene så er det gode grunner til å prøve å redde lønnsomme fabrikker, men å bruke offentlige penger på å redde investorer som har gått inn i disse investeringene med øynene åpne, det er bare tullete. Disse investorene har allerede priset inn denne risikoen. Tvert imot så vil jeg argumentere for at den norske tradisjonen for å legge ned ting som ikke lønner seg er et betydelig internasjonalt konkurransefortrinn. Det gjør det norske næringsliv dynamisk og fremtidsorientert og vi sikrer oss at vi ikke ender opp i situasjoner som krever store omstillinger i massive kriser. Omstillinger som oppstår når krisen allerede er et faktum har vanligvis mye større finansielle og sosiale kostnader enn de mindre vi tar underveis.

PS2 Tusen takk til Markus Steen ved SINTEF for bildet!

MTM og Stanford University fornyer og utvider samarbeidet

MTM og Stanford University fornyer og utvider samarbeidet

Master of Technology Management (MTM) har over mange år hatt et samarbeid med Stanford University i Palo Alto for utveksling av studenter. Under denne avtalen har MTM-studenter fått tilgang til å studere ved Stanford University i vårsemesteret og tatt del i kunnskapen og miljøet som har skapt Silicon Valley.

Samarbeidet har vært en stor suksess. Begge institusjoner er svært godt fornøyd, og mange norske ledere har fått lære mye og tatt med seg mye kunnskap og innovasjonskultur tilbake til norsk næringsliv.

Forrige uke var en delegasjon fra MTM og Engage (mer om Engage ved en annen anledning) på besøk ved Stanford for å fornye avtalen og diskutere hvordan vi kunne utvide samarbeidet. Resultatet er en ny avtale med Stanford som både gir MTM studentene mulighetene til å studere ved Stanford både på heltid i vårsemesteret som tidligere, men åpner også for kortere opphold i sommersemesteret. Nye muligheter for norske ledere å få ‘the Stanford experience’ der altså.

Noe for deg? Om du vil oppleve Stanford og lære innovasjon, entreprenørskap og teknologiledelse ‘west coast style’, så er det bare å søke MTM når vi nå tar opp nye studenter i høst!

Bildet over er forresten tatt på toppen av Hoover Tower på Stanford Campus med Segev Tsfati, direktør for academic programs ved Stanford University. Jeg har vært på en del universitetscampus opp gjennom tidene, men et så vakkert og gjennomført praktisk anlagt campus som Stanfords i Palo Alto har jeg aldri sett. Her ligger alt til rette for god læring og forskning!

Arild Aspelund,
Direktør Master of Technology Management, et executive masterprogram fra NTNU og NHH

Digital revolusjon – Slapp av! Vi blir ikke arbeidslaus med det første

Digital revolusjon – Slapp av! Vi blir ikke arbeidslaus med det første

Den siste tiden har det blitt stor fokus på digitalisering av industriell produksjon og oppgaver i offentlig administrasjon. Vinklingen i media og blogger er ofte «Pass på! Nå kommer robotene og tar jobben din!», og skisserer en fremtid med massearbeidsledighet fordi arbeidsplasser blir erstattet med digitale løsninger. Bør vi være bekymret for dette?

Svarer et nei. Den økonomiske konsekvensen av digitalisering er økt produktivitet. Dersom vi ser på forholdet mellom økt produktivitet og sysselsetting så viser tall fra US Bureau of Labor Statistics (BLS) at økt effektivisering og økt sysselsetting har vært nesten perfekt positivt korrelert over de siste 70 årene. Altså, desto mer effektiv produksjon blir, desto flere arbeidsplasser skapes. Dette er også konklusjonen til en nylig studie fra McKinsey Global Institute (2017) som har sett på sammenhengen mellom automasjon, sysselsetting og produktivitet i lys av den pågående digitale revolusjonen. De finner at den nye økonomien sannsynligvis vil skape mange flere arbeidsplasser enn den vil effektivisere bort.

Den psyko-sosiale konsekvensen av digitalisering i arbeidslivet er at vi fritar mennesker fra tunge, standardiserte og repetitive arbeidsoppgaver – som maskiner gjør bedre enn oss – og frigjør ledere og arbeidere til å gjøre de tingene vi gjør mye bedre enn maskinene – nemlig å være kreative, innovative og sosiale.

Men hvorfor skapes nye arbeidsplasser ved at noen effektiviseres bort? Kort fortalt, dette skjer fordi digital, automatisert produksjon frigjør kreativ menneskelig arbeidskraft til andre, og mer verdiskapende, økonomiske aktiviteter. Selv om vi bruker mer og mer maskiner og industrielle teknikker for å produsere maten og tingene våre, betyr ikke det at færre og færre har en jobb å gå til. Tvert imot! Men de nye jobbene oppstår i andre bransjer. Som for eksempel i tjenester, design, IT, engineering, forskning og utvikling, undervisning, medisin, helse og omsorg for å nevne noen.

Historien viser oss mange eksempler på dette. Mitt favoritteksempel kommer fra Yuval Noah Harari – forfatter av bestselgerne «Homo Sapiens» og «Homo Deus». Harari forteller historien om hvordan landbruket for noen hundre år siden sto for nesten 100 % av sysselsettingen. Systematisk effektivisering av matproduksjon gjennom bruk av ny teknologi, nye produksjonsmetoder og stordrift frigjorde masse kreativ arbeidskapasitet. Dette overskuddet på kreativ arbeidskapital var tilstrekkelig til å skape den industrielle revolusjon. Folk gikk fra å produsere mat til å produsere ting. I dag står matproduksjon for et par prosent av sysselsettingen i USA, mot over 60 % i 1840. Fortsatt produserer USA rikelig med mat til egen befolkning med et solid overskudd til eksport. Det samme argumenterer McKinsey&Company’s rapport er i ferd med å skje med industriell produksjon. I USA har andelen av sysselsetting i tradisjonell industri sunket siden midten av 70-tallet fra omtrent 25 % i 1975 til ca 10 % i dag. Samtidig har sysselsettingen i resten av økonomien økt. Vi trenger ikke så mange mennesker til å produsere maten og tingene våre lenger, men vi trenger dem til å produsere andre ting og tjenester som vi vil ha og trenger.

Konklusjonen er at digitalisering og effektivisering av produksjon ikke vil redusere den totale sysselsettingen. Tvert imot viser historien at produktivitetsvekst og sysselsettingsvekst går hånd i hånd. Den økonomiske veksten, som kommer som en konsekvens av økt effektivitet, vil skape flere jobber enn den vil fjerne, men den kommer ikke nødvendigvis i den samme sektoren som de jobbene som blir effektivisert bort.

Så slapp av, folkens! Vi blir ikke arbeidslaus med det første, og i alle fall ikke på grunn av digitalisering.

MEN, etter hvert som digitaliseringen skyter fart vil vi få et stort behov for omstilling av arbeidsstokken slik at de som mister den jobben de har i dag kan gå over og ta nye jobber som etterspørres i den nye digitaliserte økonomien. Til det trenger vi en fleksibel og kompetent arbeidsstyrke.

Derfor kan det også hende at den gjeldende modellen for utdanning også står for fall. I dag er det stort sett slik at vi tar vår utdanning mens vi er i tidlig 20-årene. Så flyter vi på den, kombinert med arbeidserfaring, resten av karrieren. Mitt tips er at den digitale revolusjonen vil kreve at mange flere vil trenge faglig påfyll senere i livet for å kunne gjøre seg attraktiv for arbeidsplasser i den nye økonomien.

I Master of Technology Management (MTM), et executive masterprogram som tilbys av NTNU og NHH i samarbeid, jobber vi mye med problemstillinger tilknyttet digitalisering av det norske næringsliv og offentlig sektor. Erfaringene derfra tilsier det samme som forskningen over – spesifikke arbeidsplasser tilknyttet standardisert arbeid vil helt sikkert forsvinne – men den økte produktiviteten vil mer enn kompensere for frafallet i form av nye arbeidsplasser andre steder. Noen jobber blir overflødige, men enda flere skapes etter hvert som kreativ arbeidskraft flyttes fra standardiserte og repetitive jobber til mer verdiskapende virksomhet.

Arild Aspelund,
Professor og programleder for Master of Technology Management NTNU/NHH

4 feil om handel og globalisering som gav oss President Trump og Brexit

4 feil om handel og globalisering som gav oss President Trump og Brexit

Donald Trump vant valget ved å love middelklassen ‘to make America great again’. Dette skal han gjøre ved å ta tradisjonell amerikansk produksjon tilbake til gamle høyder. Dette er forveksling lik argumentasjonen Brexiteers brukte tidligere i går. Men er det virkelig mulig?

Noen ganger er det veldig frustrerende å høre på politisk retorikk. For meg er det mest frustrerende når temaet er internasjonal handel. Her er det mange misforståelser ute og går, og et oppgjør med vanlige misoppfatninger om handel og globalisering er på sin plass. Ajai Gaur and Ram Mudambi tar jobben.

Ajai Gaur and Ram Mudambi har skrevet en lite stykke som burde være obligatorisk pensum for alle politikere og stemmeberettigede. Les originalkronikken her:
yaleglobal.yale.edu

Kort oppsummert peker Gaur og Mudambi på 4 vanlige oppfatninger om internasjonal handel som åpenbart er feil i forhold til det vi faktisk vet.

Punktene er:

  1. ‘The Manufacturing Fallacy’. Velgere og politikere synes å tro at vareproduksjon er en eller annen form for superlønnsom virksomhet – en forutsetning for økonomisk vekst. Slik er det ikke. Kanskje tvert imot. Et tydelig kjennetegn på et velutviklet økonomi er nedbygging av tradisjonell produksjon. Dette fordi det gir lav avkastning på kapital og fordi det stort sett bare ansetter mennesker på lav lønn. Fareed Zakaria diskuterer dette brillefint i sin bok ‘The Post-American World’, hvor han viser at det stort sett er i prosessene før og etter produksjon at de lønnsomme prosessene foregår – som i finans, R&D, engineering, design, markedsføring og tjenester – og det er disse funksjonene som kjennetegner velutviklede økonomier. Det å gjeninnføre tradisjonell amerikansk (eller norsk) produksjon, som Trump, Brexiteers og andre tar til orde for, blir en aktiv strategi for å redusere lønnsomheten i økonomien og dermed også dens evne til å skape velferd.
  2. ‘The Import Fallacy’. Folk synes også ofte at det er et problem at vi importerer ting. Det er det ikke. Det er ikke lurt å produsere ting selv dersom en kan kjøpe dem bedre og billigere andre steder. Import og eksport går hånd i hånd, og mange utviklede økonomier, som for eksempel USA, kan ha negativt handelsunderskudd i mange, mange år uten at det gjør så mye. Forutsetningen er selvfølgelig at en kompenserer med å ha en innovativ, og lønnsom innenlandsøkonomi som tiltrekker seg utenlandske investeringer. Dette er fint å ha i bakhodet dersom noen foreslår at vi skal lage vaskemaskinene våre selv. Det er mye lurere å kjøpe vaskemaskinene fra tyskerne, som produserer dem både bra og billig, og selv fokusere på å selge dem laks tilbake og samtidig få dem til å investere i norsk subsea-teknologi.
  3. ‘The Foreign Firm Fallacy’. Vi tror ofte at norske selskaper er bedre for norsk økonomi og arbeidstakere, enn utenlandske selskaper. Når det blir snakk om utenlandsk eierskap har senterpartistene allerede gått i svart mens andre prater hissig om ‘salg av arvesølvet’. Som Gaur og Mudambi viser er det lite empirisk støtte for påstanden, og sannsynligvis er det også her heller tvert imot. Utlendinger er som folk flest, og investerer i ting de har tro på og ønsker å utvikle. Dessuten trenger vi investeringene i henhold til punktet over. Om en trenger håndfaste bevis kan en ta turen til Mo i Rana eller Raufoss og se åssen det funker i forhold til utenlandsk eierskap der. Tipper de er glade for sine utenlandske investorer … og det var ikke mange norske alternativer som var interessert og/eller kapabel …
  4. ‘The Export Fallacy’. Det er vanlig å tenke at eksport bare er transaksjoner på tvers av landegrenser. Det var det nok før, men i dagens økonomi som er dominert av globale verdikjeder er det ikke alltid slik. En lokal bedrift i Ulsteinvik som utelukkende leverer sine produkter til Rolls Royce Maritime vegg-i-vegg, ser kanskje ikke ut som en eksportbedrift, men i praksis er de det. Det er bare at det er Rolls Royce som tar ansvaret for å putte den lokale bedriftens bidrag inn i et større pakke av skipsutstyr før det forsvinner ut til globale kunder. Slik er i praksis også lokale bedrifter bidragsytere til eksport, og dermed også utsatt for internasjonal konkurranse og sårbar for endringer i internasjonal handel. Om Rolls Royce Maritime ikke kan selge skipsutstyr fra Ulsteinvik til USA lenger er det ikke bare Rolls Royce som ville lide, men et bredt spekter av lokale bedrifter som vi kanskje ser på som lokale.

Trump og Brexiteers kan gjerne bygge en kampanje rundt «Make America/UK great again!» ved å argumentere for å begrense internasjonal handel og bygge opp igjen tradisjonell innenlands vareproduksjon. Det kommer ikke til å virke, men tydeligvis kan en vinne valg på det. Og det tristeste er at det kommer til å få økonomiske konsekvenser for de som tåler det minst.

Deler av dette ansvaret ligger på folk som meg, og andre forskere innen internasjonal handel – vi har vært alt for dårlig til å kommunisere hvordan økonomiske ting faktisk henger sammen i en verden som oppfattes som kompleks. Det åpner muligheter for både demagoger og tullebukker.

Arild Aspelund,

Direktør Master of Technology Management
Professor, IØT NTNU

MTM – et spark ut i verden

MTM – et spark ut i verden

I år er det ti år siden jeg og sju andre forholdsvis unge og lovende medstudenter tilbragte et semester på NUS (National University of Singapore) som en del av vårt mastergradstudium i teknologiledelse. Lite visste jeg da at MTM-studiet skulle være utløsende for endringer i videre karrierevalg som neppe hadde skjedd dersom jeg ikke litt nølende hadde bestemt meg for å melde meg opp på studiet senhøstes 2004.

Jeg er opprinnelig utdannet mariningeniør ved daværende NTH, og jobbet i flere år som forsker i SINTEF-selskapet MARINTEK. Men etter å ha vært med på en oppstart fikk jeg plutselig tilbud om å tiltre en nyopprettet stilling som internasjonal forretningsutvikler, og følte akutt behov for faglig påfyll. Jeg sjekket ut flere MBA-alternativer både i Norge og internasjonalt, men kombinasjon av praktiske hensyn og kostnader og ikke minst det internasjonale perspektivet MTM la vekt på ble avgjørende til slutt.

Det første året med modulbasert undervisning var en fantastisk vekker – det var mange andre i andre bransjer med de samme utfordringene som oss! Og ikke minst: Det fantes metoder, verktøy og hjelp og få, både i Norge og i andre relevante markeder. Det var derfor ikke tvil om at jeg ville gjennomføre hele studiet, til tross for ekstremt travle tider både på jobb og privat.

Selv om MIT Sloan kanskje for mange fremstår som mer prestisjefullt enn NUS, var det aldri noen tvil for meg som mariningeniør at Singapore var stedet, siden det var og fortsatt er et maritimt kraftsentrum i verden. Og NUS og Singapore oppfylte mine forventninger og vel så det. Det var et semester fylt av kulturelle opplevelser, strategidiskusjoner med folk fra hele verden, professorer som hadde jobbet sammen med Michael Porter, fokus på entreprenørskap og kapitalinnhenting og ikke minst: Medstudenter med erfaringer og kompetanse fra alle tenkelige bransjer og markeder, mange av dem venner den dag i dag. Det var et lite halvår borte fra familien, men det var verdt savnet.

Etter å ha levert oppgaven og fått utdelt studiebeviset gikk det med meg som med så mange MTM-ere: Behovet for å spre vingene og prøve noe nytt ble sterkt, og jeg var en av de heldige som fikk være med på å starte opp ventureselskapet Investinor AS, som investeringsdirektør med ansvar for strategi og portefølje innen miljøteknologi. Derfra gikk veien videre til Rio de Janeiro, hvor jeg i fire år var direktør for Innovasjon Norges Brasil-kontor og jobbet med å hjelpe norske bedrifter inn i det brasilianske markedet.

Kontrakten min gikk ut i juni i år, og jeg er nå tilbake i Trondheim hvor jeg har etablert to egne selskaper og også investerer i interessante bedrifter i tidlig fase.

Jeg er overbevist om at MTM-studiet har vært utløsende for at jeg våget å ta spranget fra det kjente til å prøve meg på helt nye ting. Både kunnskapen og nettverket jeg opparbeidet meg i studiet har vært medvirkende til at jeg både har sett og fått muligheter jeg ikke ville tenkt på før.

Så når MTM-05/06 nå holder på å tromme sammen til 10-årsjubileum gleder jeg meg enormt til å møte gjengen igjen, og ikke minst få høre mer om hvordan MTM-studiet har vært med på å vise også dem nye og spennende karrieremuligheter.

Helle Moen
CEO Minhoca AS og daglig leder Blusuvold Kapital AS