Nye leteblokker for olje og gass ble lagt ut i Barentshavet nylig med begrunnelsen at olje og gass vil være nødvendige energikilder i lang tid fremover. Mye mulig det, men mens vi Norge er plaget med mindre sysselsetting i olja, så skjer det en stille fornybar-revolusjon i resten av Europa.

Nylig oppsto to situasjoner som beskriver den nye fornybare energihverdagen. Søndag 8. mai produserte Tyskland så mye fornybar energi at de måtte betale forbrukerne for å bruke strøm for å ta unna overproduksjonen i nettet. Tysk industri kunne kjøre for fulle mugger og få betalt for strømforbruket i samme slengen. Samtidig kjørte Portugal utelukkende på fornybar energi i fire dager fra lørdag morgen 7. mai til onsdag ettermiddag 11. mai. Det er heller ikke første gang noe slikt skjer. 9. juli 2015 produserte Danmark 140 % av sitt eget behov på en vindfull dag og eksporterte kraften til Norge, Sverige og Tyskland.

Selv om dette er enkeltstående tilfeller viser det med all tydelighet at en europeisk kraftsektor utelukkende på fornybar energi innen 2050 er fullt mulig.

Norge har lenge være privilegert med en fantastisk fornybar energisektor som systematisk har produsert mer ren vannkraft enn det totale strømforbruket innenlands. Nå ser vi at flere land begynner å nærme seg den samme sitasjonen. Portugal nærmer seg med stormskritt, og Skottland som lenge har satset på fornybar energi, tipper 70 % i disse dager. Selv om det er et godt stykke igjen for de store EU-landene som Tyskland og Storbritannia (hvor omtrent 1/3 er av total energiproduksjon er fornybar) er målsetningene høye og ikke alt for langt frem i tid. Storbritannia skal stenge alle sine kullkraftverk og Tyskland alle sine kjernekraftverk, begge innen de neste 10 årene. Ny kapasitet kommer utelukkende fra mer miljøvennlige energiformer.

Oljebransjen jubler over nye leteområder, men med den oppbyggingen av fornybar kapasitet så er det langt fra sikkert at det vil bli lønnsomt å bygge disse feltene. Med et forespeilet kostnadsnivå på rundt US$ 100 pr fat, tror jeg heller jeg ville investert sparepengene mine i offshore fornybar energi på Doggerbank, enn i olje og gassfelt i Barentshavet.

Tydeligvis er jeg ikke den eneste som tenker slik. Denne uken lanserte Royal Dutch Shell sin nye divisjon ‘New Energy’ for å redusere sin eksponering innen olje og gass og øke innen fornybar energi. Statoil gjorde det samme i fjor høst.

Nå begynner det endelig å lukte fugl av fornybarsatsningen i Europa!

Hilsen Arild Aspelund,
Programdirektør, Master of Technology Management, se www.mtm.ntnu.no

PS InNOWIC er et nytt forskningsprosjekt ved NTNU og SINTEF som skal se på norske bedrifters rolle i den fremvoksende industrien for offshore vind. Om du har lyst til å vite mer om prosjektet, ta kontakt med undertegnede eller Asbjørn Karlsen ved geografisk institutt, NTNU.