The Future of Manufacturing

The Future of Manufacturing

Skal du bare på én konferanse i året og interesserer deg for produksjon så kan jeg varmt anbefale Cambridge International Manufacturing Symposium. CIM Symposium arrangeres hvert år i september og er en møteplass for praktikere fra de stor internasjonale produksjonsbedriftene og ledende tenkere på feltet. Årets konferanse var 20-årsjubileum og var ikke mindre ambisiøs enn å stille spørsmålet «what is the future of manufacturing?»

Ikke overraskende kom svarene i mange retninger. De fleste kom i retning av digitalisering av verdikjeden og den digitale fabrikken.

Digitalisering er en megatrend som treffer produksjonssektoren på en rekke forskjellige måter. En er gjennom automasjon og rekonfigurasjon av fabrikker gjennom med ny teknologi. Professor Duncan McFarlane ved Universitetet i Cambridge trekker frem det faktum at med bruk av roboter og intelligent automasjon ser ikke den moderne fabrikken ut som den gjorde før. Praktiske eksempler ble levert av IKEA og ABB. IKEA søker å opprettholde produksjon i høykostland som Sverige ved å helautomatisere produksjonslinjene. Ifølge Per Berggren i IKEA Industry er nå noen av IKEAs produksjonslinjer så helautomatiserte at produktene i praksis aldri blir rørt av menneskelige hender – eller sett av menneskelige øyne – fra input blir levert til fabrikken til ferdige produkter distribueres til utsalgsstedene. ABB leverte et annet eksempel fra sin nye slaktelinje for sau. Et verdslig eksempel kan du kanskje si, men for nerds som liker produksjonsteknikker er dette snadder. Slakting er en av produksjonsområdene hvor mennesker definitivt fortsatt fortrekkes foran roboter. Grunnen er at sauen kommer med såpass stor variasjon i størrelse og fysikk at det har frem til nå vært usedvanlig vanskelig å lage effektive automatiske slakteløsninger med lite svinn og god kvalitet. ABB nye produksjonslinje løser dette utmerket og det er vel ingen overraskelse at mannen bak – Dennis Malone – er fra et land med langt flere sau enn mennesker, nemlig New Zealand.

Den andre siden av digitalisering er informasjonsflyten den muliggjør mellom leddene i verdikjeden. Denne informasjonsflyten gjør at en kan optimalisere aktiviteter på en helt annen måte enn tidligere. De praktiske eksemplene for dette leverte Caterpillar og Haydn Powell som i Caterpillar styrer strategien i et produksjonsnettverk bestående av nesten 200 fabrikker verden over som leverer til et bredt spekter av markedssegmenter. I et slikt komplekst system er kostnadsbesparelsene enorme ved å kunne koordinere salgsdata og produksjonsplanlegging kontinuerlig. Mesterne innen dette feltet er dog Amazon som praktisk talt plukker produktene for forsending før du har klikket på den endelige ordren på laptop’en din i sofaen. Det skal bli veldig interessant å se hvordan denne formen for digital koordinasjon også kan brukes til å bygge konkurransekraft hos norske produksjonsbedrifter som ofte opererer i mye mindre skala enn disse aktørene.

Avslutningsvis oppsummerte Professor Key Boyer, ved Ohio State University, forskningen på digitalisering over de siste 30 år. Konklusjonene tyder på at investeringer i digitalisering i produksjon i stor grad har kastet av seg for de bedriftene som har gjort dette som en langsiktig strategi, med tilsvarende grimme utsikter for de som har droppet det. Det er i alle fall et funn å ta med seg.

3D-printing, eller såkalt additive manufacturing som teknikkene generelt kalles, ble også behørig diskutert på CIM Symposium. Om enn i uvanlig mer kritiske ordelag enn vanlig i en slik forsamling av engasjerte «produksjonsgeeker». Professor Mathias Holweg fra Oxford University presenterte state-of-the-art innen additive manufacturing, og selv om noen av applikasjonene unektelig er veldig kule – som for eksempel skiftenøkkelen som nylig ble 3D-printet på ISS (the International Space Station, se bildet under) – er det nok forholdsvis langt igjen før additive manufacturing overtar verden. Det store gjennombruddet holdes igjen av umoden teknologi med en rekke utfordringer knyttet til stor andel feilproduksjon, urenheter i produksjonsmiljøet, lange produksjonssykler og ekstremt høye kostnader. Men eksempelet fra ISS viser med stor tydelighet at teknologien absolutt har et potensial dersom praktikaliteter og produksjonsvarians kommer under kontroll. Tenk deg for eksempel at du bulker bilen. I dag er dette en svindyr affære siden du er avhengig av en dyr, global verdikjede for reservedeler. I et effektivt 3D-printing scenario stikker du bare innom verkstedet som identifiserer delene som må erstattes, 3D printer dem på bakrommet mens de plukker av de ødelagte, og monterer nyprintede deler tilbake på bilen. Fiks ferdig på null komma svisj, uten bilindustriens kanondyre globale reservedels-verdikjede! Happy days!

Konklusjon, det er mange scenarier for fremtidens produksjon, men at digitalisering både i form av automasjon og koordinasjon er en del av det, er det liten tvil om. Så får vi se hvor langt frem i tid 3D-printingen ligger da… og hvilken industri som først ser nytten av å ta den i bruk i stor skala.

Hilsen Arild
Professor, og Programdirektør MTM

copy-of-tool-from-iss

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s