4 feil om handel og globalisering som gav oss President Trump og Brexit

4 feil om handel og globalisering som gav oss President Trump og Brexit

Donald Trump vant valget ved å love middelklassen ‘to make America great again’. Dette skal han gjøre ved å ta tradisjonell amerikansk produksjon tilbake til gamle høyder. Dette er forveksling lik argumentasjonen Brexiteers brukte tidligere i går. Men er det virkelig mulig?

Noen ganger er det veldig frustrerende å høre på politisk retorikk. For meg er det mest frustrerende når temaet er internasjonal handel. Her er det mange misforståelser ute og går, og et oppgjør med vanlige misoppfatninger om handel og globalisering er på sin plass. Ajai Gaur and Ram Mudambi tar jobben.

Ajai Gaur and Ram Mudambi har skrevet en lite stykke som burde være obligatorisk pensum for alle politikere og stemmeberettigede. Les originalkronikken her:
yaleglobal.yale.edu

Kort oppsummert peker Gaur og Mudambi på 4 vanlige oppfatninger om internasjonal handel som åpenbart er feil i forhold til det vi faktisk vet.

Punktene er:

  1. ‘The Manufacturing Fallacy’. Velgere og politikere synes å tro at vareproduksjon er en eller annen form for superlønnsom virksomhet – en forutsetning for økonomisk vekst. Slik er det ikke. Kanskje tvert imot. Et tydelig kjennetegn på et velutviklet økonomi er nedbygging av tradisjonell produksjon. Dette fordi det gir lav avkastning på kapital og fordi det stort sett bare ansetter mennesker på lav lønn. Fareed Zakaria diskuterer dette brillefint i sin bok ‘The Post-American World’, hvor han viser at det stort sett er i prosessene før og etter produksjon at de lønnsomme prosessene foregår – som i finans, R&D, engineering, design, markedsføring og tjenester – og det er disse funksjonene som kjennetegner velutviklede økonomier. Det å gjeninnføre tradisjonell amerikansk (eller norsk) produksjon, som Trump, Brexiteers og andre tar til orde for, blir en aktiv strategi for å redusere lønnsomheten i økonomien og dermed også dens evne til å skape velferd.
  2. ‘The Import Fallacy’. Folk synes også ofte at det er et problem at vi importerer ting. Det er det ikke. Det er ikke lurt å produsere ting selv dersom en kan kjøpe dem bedre og billigere andre steder. Import og eksport går hånd i hånd, og mange utviklede økonomier, som for eksempel USA, kan ha negativt handelsunderskudd i mange, mange år uten at det gjør så mye. Forutsetningen er selvfølgelig at en kompenserer med å ha en innovativ, og lønnsom innenlandsøkonomi som tiltrekker seg utenlandske investeringer. Dette er fint å ha i bakhodet dersom noen foreslår at vi skal lage vaskemaskinene våre selv. Det er mye lurere å kjøpe vaskemaskinene fra tyskerne, som produserer dem både bra og billig, og selv fokusere på å selge dem laks tilbake og samtidig få dem til å investere i norsk subsea-teknologi.
  3. ‘The Foreign Firm Fallacy’. Vi tror ofte at norske selskaper er bedre for norsk økonomi og arbeidstakere, enn utenlandske selskaper. Når det blir snakk om utenlandsk eierskap har senterpartistene allerede gått i svart mens andre prater hissig om ‘salg av arvesølvet’. Som Gaur og Mudambi viser er det lite empirisk støtte for påstanden, og sannsynligvis er det også her heller tvert imot. Utlendinger er som folk flest, og investerer i ting de har tro på og ønsker å utvikle. Dessuten trenger vi investeringene i henhold til punktet over. Om en trenger håndfaste bevis kan en ta turen til Mo i Rana eller Raufoss og se åssen det funker i forhold til utenlandsk eierskap der. Tipper de er glade for sine utenlandske investorer … og det var ikke mange norske alternativer som var interessert og/eller kapabel …
  4. ‘The Export Fallacy’. Det er vanlig å tenke at eksport bare er transaksjoner på tvers av landegrenser. Det var det nok før, men i dagens økonomi som er dominert av globale verdikjeder er det ikke alltid slik. En lokal bedrift i Ulsteinvik som utelukkende leverer sine produkter til Rolls Royce Maritime vegg-i-vegg, ser kanskje ikke ut som en eksportbedrift, men i praksis er de det. Det er bare at det er Rolls Royce som tar ansvaret for å putte den lokale bedriftens bidrag inn i et større pakke av skipsutstyr før det forsvinner ut til globale kunder. Slik er i praksis også lokale bedrifter bidragsytere til eksport, og dermed også utsatt for internasjonal konkurranse og sårbar for endringer i internasjonal handel. Om Rolls Royce Maritime ikke kan selge skipsutstyr fra Ulsteinvik til USA lenger er det ikke bare Rolls Royce som ville lide, men et bredt spekter av lokale bedrifter som vi kanskje ser på som lokale.

Trump og Brexiteers kan gjerne bygge en kampanje rundt «Make America/UK great again!» ved å argumentere for å begrense internasjonal handel og bygge opp igjen tradisjonell innenlands vareproduksjon. Det kommer ikke til å virke, men tydeligvis kan en vinne valg på det. Og det tristeste er at det kommer til å få økonomiske konsekvenser for de som tåler det minst.

Deler av dette ansvaret ligger på folk som meg, og andre forskere innen internasjonal handel – vi har vært alt for dårlig til å kommunisere hvordan økonomiske ting faktisk henger sammen i en verden som oppfattes som kompleks. Det åpner muligheter for både demagoger og tullebukker.

Arild Aspelund,

Direktør Master of Technology Management
Professor, IØT NTNU

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s