Digital revolusjon – Slapp av! Vi blir ikke arbeidslaus med det første

Digital revolusjon – Slapp av! Vi blir ikke arbeidslaus med det første

Den siste tiden har det blitt stor fokus på digitalisering av industriell produksjon og oppgaver i offentlig administrasjon. Vinklingen i media og blogger er ofte «Pass på! Nå kommer robotene og tar jobben din!», og skisserer en fremtid med massearbeidsledighet fordi arbeidsplasser blir erstattet med digitale løsninger. Bør vi være bekymret for dette?

Svarer et nei. Den økonomiske konsekvensen av digitalisering er økt produktivitet. Dersom vi ser på forholdet mellom økt produktivitet og sysselsetting så viser tall fra US Bureau of Labor Statistics (BLS) at økt effektivisering og økt sysselsetting har vært nesten perfekt positivt korrelert over de siste 70 årene. Altså, desto mer effektiv produksjon blir, desto flere arbeidsplasser skapes. Dette er også konklusjonen til en nylig studie fra McKinsey Global Institute (2017) som har sett på sammenhengen mellom automasjon, sysselsetting og produktivitet i lys av den pågående digitale revolusjonen. De finner at den nye økonomien sannsynligvis vil skape mange flere arbeidsplasser enn den vil effektivisere bort.

Den psyko-sosiale konsekvensen av digitalisering i arbeidslivet er at vi fritar mennesker fra tunge, standardiserte og repetitive arbeidsoppgaver – som maskiner gjør bedre enn oss – og frigjør ledere og arbeidere til å gjøre de tingene vi gjør mye bedre enn maskinene – nemlig å være kreative, innovative og sosiale.

Men hvorfor skapes nye arbeidsplasser ved at noen effektiviseres bort? Kort fortalt, dette skjer fordi digital, automatisert produksjon frigjør kreativ menneskelig arbeidskraft til andre, og mer verdiskapende, økonomiske aktiviteter. Selv om vi bruker mer og mer maskiner og industrielle teknikker for å produsere maten og tingene våre, betyr ikke det at færre og færre har en jobb å gå til. Tvert imot! Men de nye jobbene oppstår i andre bransjer. Som for eksempel i tjenester, design, IT, engineering, forskning og utvikling, undervisning, medisin, helse og omsorg for å nevne noen.

Historien viser oss mange eksempler på dette. Mitt favoritteksempel kommer fra Yuval Noah Harari – forfatter av bestselgerne «Homo Sapiens» og «Homo Deus». Harari forteller historien om hvordan landbruket for noen hundre år siden sto for nesten 100 % av sysselsettingen. Systematisk effektivisering av matproduksjon gjennom bruk av ny teknologi, nye produksjonsmetoder og stordrift frigjorde masse kreativ arbeidskapasitet. Dette overskuddet på kreativ arbeidskapital var tilstrekkelig til å skape den industrielle revolusjon. Folk gikk fra å produsere mat til å produsere ting. I dag står matproduksjon for et par prosent av sysselsettingen i USA, mot over 60 % i 1840. Fortsatt produserer USA rikelig med mat til egen befolkning med et solid overskudd til eksport. Det samme argumenterer McKinsey&Company’s rapport er i ferd med å skje med industriell produksjon. I USA har andelen av sysselsetting i tradisjonell industri sunket siden midten av 70-tallet fra omtrent 25 % i 1975 til ca 10 % i dag. Samtidig har sysselsettingen i resten av økonomien økt. Vi trenger ikke så mange mennesker til å produsere maten og tingene våre lenger, men vi trenger dem til å produsere andre ting og tjenester som vi vil ha og trenger.

Konklusjonen er at digitalisering og effektivisering av produksjon ikke vil redusere den totale sysselsettingen. Tvert imot viser historien at produktivitetsvekst og sysselsettingsvekst går hånd i hånd. Den økonomiske veksten, som kommer som en konsekvens av økt effektivitet, vil skape flere jobber enn den vil fjerne, men den kommer ikke nødvendigvis i den samme sektoren som de jobbene som blir effektivisert bort.

Så slapp av, folkens! Vi blir ikke arbeidslaus med det første, og i alle fall ikke på grunn av digitalisering.

MEN, etter hvert som digitaliseringen skyter fart vil vi få et stort behov for omstilling av arbeidsstokken slik at de som mister den jobben de har i dag kan gå over og ta nye jobber som etterspørres i den nye digitaliserte økonomien. Til det trenger vi en fleksibel og kompetent arbeidsstyrke.

Derfor kan det også hende at den gjeldende modellen for utdanning også står for fall. I dag er det stort sett slik at vi tar vår utdanning mens vi er i tidlig 20-årene. Så flyter vi på den, kombinert med arbeidserfaring, resten av karrieren. Mitt tips er at den digitale revolusjonen vil kreve at mange flere vil trenge faglig påfyll senere i livet for å kunne gjøre seg attraktiv for arbeidsplasser i den nye økonomien.

I Master of Technology Management (MTM), et executive masterprogram som tilbys av NTNU og NHH i samarbeid, jobber vi mye med problemstillinger tilknyttet digitalisering av det norske næringsliv og offentlig sektor. Erfaringene derfra tilsier det samme som forskningen over – spesifikke arbeidsplasser tilknyttet standardisert arbeid vil helt sikkert forsvinne – men den økte produktiviteten vil mer enn kompensere for frafallet i form av nye arbeidsplasser andre steder. Noen jobber blir overflødige, men enda flere skapes etter hvert som kreativ arbeidskraft flyttes fra standardiserte og repetitive jobber til mer verdiskapende virksomhet.

Arild Aspelund,
Professor og programleder for Master of Technology Management NTNU/NHH

One thought on “Digital revolusjon – Slapp av! Vi blir ikke arbeidslaus med det første

  1. Tilbaketråkk: Digital revolusjon – Slapp av! Vi blir ikke arbeidslaus med det første | VIDEREBLOGGEN

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s