I år er det ti år siden jeg og sju andre forholdsvis unge og lovende medstudenter tilbragte et semester på NUS (National University of Singapore) som en del av vårt mastergradstudium i teknologiledelse. Lite visste jeg da at MTM-studiet skulle være utløsende for endringer i videre karrierevalg som neppe hadde skjedd dersom jeg ikke litt nølende hadde bestemt meg for å melde meg opp på studiet senhøstes 2004.

Jeg er opprinnelig utdannet mariningeniør ved daværende NTH, og jobbet i flere år som forsker i SINTEF-selskapet MARINTEK. Men etter å ha vært med på en oppstart fikk jeg plutselig tilbud om å tiltre en nyopprettet stilling som internasjonal forretningsutvikler, og følte akutt behov for faglig påfyll. Jeg sjekket ut flere MBA-alternativer både i Norge og internasjonalt, men kombinasjon av praktiske hensyn og kostnader og ikke minst det internasjonale perspektivet MTM la vekt på ble avgjørende til slutt.

Det første året med modulbasert undervisning var en fantastisk vekker – det var mange andre i andre bransjer med de samme utfordringene som oss! Og ikke minst: Det fantes metoder, verktøy og hjelp og få, både i Norge og i andre relevante markeder. Det var derfor ikke tvil om at jeg ville gjennomføre hele studiet, til tross for ekstremt travle tider både på jobb og privat.

Selv om MIT Sloan kanskje for mange fremstår som mer prestisjefullt enn NUS, var det aldri noen tvil for meg som mariningeniør at Singapore var stedet, siden det var og fortsatt er et maritimt kraftsentrum i verden. Og NUS og Singapore oppfylte mine forventninger og vel så det. Det var et semester fylt av kulturelle opplevelser, strategidiskusjoner med folk fra hele verden, professorer som hadde jobbet sammen med Michael Porter, fokus på entreprenørskap og kapitalinnhenting og ikke minst: Medstudenter med erfaringer og kompetanse fra alle tenkelige bransjer og markeder, mange av dem venner den dag i dag. Det var et lite halvår borte fra familien, men det var verdt savnet.

Etter å ha levert oppgaven og fått utdelt studiebeviset gikk det med meg som med så mange MTM-ere: Behovet for å spre vingene og prøve noe nytt ble sterkt, og jeg var en av de heldige som fikk være med på å starte opp ventureselskapet Investinor AS, som investeringsdirektør med ansvar for strategi og portefølje innen miljøteknologi. Derfra gikk veien videre til Rio de Janeiro, hvor jeg i fire år var direktør for Innovasjon Norges Brasil-kontor og jobbet med å hjelpe norske bedrifter inn i det brasilianske markedet.

Kontrakten min gikk ut i juni i år, og jeg er nå tilbake i Trondheim hvor jeg har etablert to egne selskaper og også investerer i interessante bedrifter i tidlig fase.

Jeg er overbevist om at MTM-studiet har vært utløsende for at jeg våget å ta spranget fra det kjente til å prøve meg på helt nye ting. Både kunnskapen og nettverket jeg opparbeidet meg i studiet har vært medvirkende til at jeg både har sett og fått muligheter jeg ikke ville tenkt på før.

Så når MTM-05/06 nå holder på å tromme sammen til 10-årsjubileum gleder jeg meg enormt til å møte gjengen igjen, og ikke minst få høre mer om hvordan MTM-studiet har vært med på å vise også dem nye og spennende karrieremuligheter.

Helle Moen
CEO Minhoca AS og daglig leder Blusuvold Kapital AS

7 år etter eg var ferdig med MTM programmet byrjar eg å innsjå kva det har betydd for meg fagleg og personleg. Programmet, og ikkje minst opphaldet ved MIT, kompletterte det ei ingeniørutdanning frå to årig ingeniørhøgskule til doktorgrad frå NTNU tidlegare hadde gjeve. MTM gav eit nytt perspektiv på arbeidet i grensesjiktet mellom forskning og industri. Eit grensesjikt som er ekstremt viktig for FoU aktørar og for dei bransjane som ser potensialet i forskning og innovasjon. Det er fleire innfallsportar til teknologi. Sjølv dei beste og smartasta ideane får utvikle seg først når ein er i stand til å formidle nytteverdien til ein bruker og det kan omsettast til ein forretningside. Kulturen ved MIT er bygd på dette og sjølv om 6 månadar går fort, rekk ein å bli del av denne kulturen og få det nok i blodet til at det blir med heim igjen også. Vel å merke om ein klarer å kome seg ut av MIT bobla og kome seg heim.

Masteren gav eit glimrande høve til å oppsummere kunnskapen eit intensivt program så langt hadde gjeve, og å sette denne inn i eit perspektiv som var interessant for bedrifta som eg arbeidde i. Med dei fremste på sitt område som veiledere fekk arbeidsgjevaren utført eit arbeid og ei analyse som kanskje var meir vert enn den direkte kostnaden av å sende ein av sine på MTM. Bevisst eller ubevisst ser det ut til gradvis å ha påvirka bedrifta sine strategiar.

I tillegg fekk dei tilbake ein meir motivert og meir kunnskaprik medarbeider. Dette er vansklegare å måle i kroner og ører, men har ein store verdi både for den det gjeld og bedrifta.

I min arbeidssituasjon no, 7 år etterpå, er det å forstå heile næringskjeda for innovasjon og å kunne lede prosjekt og bedrifter gjennom denne essensen av det eg fekk ut av programmet. Denne bakgrunnen har gjeve meg tillit og innsikt  til no å vere med å lede store satsingar på fornybar energi.

Oddbjørn Bruland, MTM Almuni

Et fantastisk sted, en utrolig atmosfære, og møte(r) med mennesker som skaper fremtiden.

Pulsen slår deg umiddelbart når du kommer inn dørene på MIT Sloan i Cambridge, MA. Her er det kreativitet, kunnskap og gode ideer som teller. Miljøet er utrolig internasjonalt med studenter fra alle verdensdeler, og alle blir utfordret til å tenke på nye ideer og forbedringer hele tiden. Du kan merke at du er på et av verdens beste tekniske universitet. Atmosfæren er uformell og imøtekommende. Det er lagt opp til at alle blomster skal få blomstre, og at det alltid er rom for forbedringer.

Jeg kom til MIT som MTM student og fikk noen anbefalte «standard kurs», og samtidig en katalog av andre muligheter både på MIT og Harvard. I MITs ånd er mulighetene mange, og det er opp til studentene å velge en profil som passer. Jeg har jobbet i mere enn 25 år i elektrisitetsindustrien, og valgte å bygge på dette med ytterligere energifag. Også innenfor energi var det mange muligheter, og vanskelig å velge. Jeg endte opp med en portefølje av energiøkonomi, regulering av elektrisitetsmarkedet, «smart grid», «managing sustainable business», og «law and cutting edge technology». Fagene ga meg mange utfordringer, eksempler er «energy games» et spill som går ut på internasjonal handel med energi, og innovasjonsprosjekt der vi skulle ta utvikling fra idestadiet og helt ut i markedet.

MIT satser på energi, og noe av forskningen er strukturert i MIT Energy Initiative (MITEI), et tverrfaglig forskningsprosjekt som inkluderer både teknologi, innovasjon og ledelse. MITEI er designet sammen med partnere, og har som formål å få forskningen realisert. Mitt innblikk i MITEI fikk jeg primært gjennom de mange seminarene, konferansene, lunsjmøtene, og referanser i undervisningen. Å studere på MIT er som å drikke fra en brannslange. Ingen har full oversikt over alt som skjer, og det skjer mange fantastiske ting overalt hele tiden.

Det manglet ikke på muligheter til å få gratis lunsj, mat og drikke på MIT, eller til å være sosial i en faglig atmosfære. Hver fredag møttes «Energy Nerds of MIT Unite» til «the Muddy Megawatt Hours». Studentene arrangerer hvert år en internasjonal energikonferanse med nesten 1000 deltagere- I år bidro jeg og fikk bl.a. med norske Karen Sund som foredragsholder. Det ble bl.a. arrangert konferanser med utgangspunkt i Tech, i Afrika, i India, Breaking the mold, kunstig intelligens, og besøk fra Christine Lagarde, IMF, som alle hadde relevans for elektrisitetsindustrien. Et fargerikt, stimulerende fellesskap med opplevelser og venner for livet!

Astrid S Brunt

Interessert i MTM? Se mtm.ntnu.no