MTM – et spark ut i verden

MTM – et spark ut i verden

I år er det ti år siden jeg og sju andre forholdsvis unge og lovende medstudenter tilbragte et semester på NUS (National University of Singapore) som en del av vårt mastergradstudium i teknologiledelse. Lite visste jeg da at MTM-studiet skulle være utløsende for endringer i videre karrierevalg som neppe hadde skjedd dersom jeg ikke litt nølende hadde bestemt meg for å melde meg opp på studiet senhøstes 2004.

Jeg er opprinnelig utdannet mariningeniør ved daværende NTH, og jobbet i flere år som forsker i SINTEF-selskapet MARINTEK. Men etter å ha vært med på en oppstart fikk jeg plutselig tilbud om å tiltre en nyopprettet stilling som internasjonal forretningsutvikler, og følte akutt behov for faglig påfyll. Jeg sjekket ut flere MBA-alternativer både i Norge og internasjonalt, men kombinasjon av praktiske hensyn og kostnader og ikke minst det internasjonale perspektivet MTM la vekt på ble avgjørende til slutt.

Det første året med modulbasert undervisning var en fantastisk vekker – det var mange andre i andre bransjer med de samme utfordringene som oss! Og ikke minst: Det fantes metoder, verktøy og hjelp og få, både i Norge og i andre relevante markeder. Det var derfor ikke tvil om at jeg ville gjennomføre hele studiet, til tross for ekstremt travle tider både på jobb og privat.

Selv om MIT Sloan kanskje for mange fremstår som mer prestisjefullt enn NUS, var det aldri noen tvil for meg som mariningeniør at Singapore var stedet, siden det var og fortsatt er et maritimt kraftsentrum i verden. Og NUS og Singapore oppfylte mine forventninger og vel så det. Det var et semester fylt av kulturelle opplevelser, strategidiskusjoner med folk fra hele verden, professorer som hadde jobbet sammen med Michael Porter, fokus på entreprenørskap og kapitalinnhenting og ikke minst: Medstudenter med erfaringer og kompetanse fra alle tenkelige bransjer og markeder, mange av dem venner den dag i dag. Det var et lite halvår borte fra familien, men det var verdt savnet.

Etter å ha levert oppgaven og fått utdelt studiebeviset gikk det med meg som med så mange MTM-ere: Behovet for å spre vingene og prøve noe nytt ble sterkt, og jeg var en av de heldige som fikk være med på å starte opp ventureselskapet Investinor AS, som investeringsdirektør med ansvar for strategi og portefølje innen miljøteknologi. Derfra gikk veien videre til Rio de Janeiro, hvor jeg i fire år var direktør for Innovasjon Norges Brasil-kontor og jobbet med å hjelpe norske bedrifter inn i det brasilianske markedet.

Kontrakten min gikk ut i juni i år, og jeg er nå tilbake i Trondheim hvor jeg har etablert to egne selskaper og også investerer i interessante bedrifter i tidlig fase.

Jeg er overbevist om at MTM-studiet har vært utløsende for at jeg våget å ta spranget fra det kjente til å prøve meg på helt nye ting. Både kunnskapen og nettverket jeg opparbeidet meg i studiet har vært medvirkende til at jeg både har sett og fått muligheter jeg ikke ville tenkt på før.

Så når MTM-05/06 nå holder på å tromme sammen til 10-årsjubileum gleder jeg meg enormt til å møte gjengen igjen, og ikke minst få høre mer om hvordan MTM-studiet har vært med på å vise også dem nye og spennende karrieremuligheter.

Helle Moen
CEO Minhoca AS og daglig leder Blusuvold Kapital AS

The Future of Manufacturing

The Future of Manufacturing

Skal du bare på én konferanse i året og interesserer deg for produksjon så kan jeg varmt anbefale Cambridge International Manufacturing Symposium. CIM Symposium arrangeres hvert år i september og er en møteplass for praktikere fra de stor internasjonale produksjonsbedriftene og ledende tenkere på feltet. Årets konferanse var 20-årsjubileum og var ikke mindre ambisiøs enn å stille spørsmålet «what is the future of manufacturing?»

Ikke overraskende kom svarene i mange retninger. De fleste kom i retning av digitalisering av verdikjeden og den digitale fabrikken.

Digitalisering er en megatrend som treffer produksjonssektoren på en rekke forskjellige måter. En er gjennom automasjon og rekonfigurasjon av fabrikker gjennom med ny teknologi. Professor Duncan McFarlane ved Universitetet i Cambridge trekker frem det faktum at med bruk av roboter og intelligent automasjon ser ikke den moderne fabrikken ut som den gjorde før. Praktiske eksempler ble levert av IKEA og ABB. IKEA søker å opprettholde produksjon i høykostland som Sverige ved å helautomatisere produksjonslinjene. Ifølge Per Berggren i IKEA Industry er nå noen av IKEAs produksjonslinjer så helautomatiserte at produktene i praksis aldri blir rørt av menneskelige hender – eller sett av menneskelige øyne – fra input blir levert til fabrikken til ferdige produkter distribueres til utsalgsstedene. ABB leverte et annet eksempel fra sin nye slaktelinje for sau. Et verdslig eksempel kan du kanskje si, men for nerds som liker produksjonsteknikker er dette snadder. Slakting er en av produksjonsområdene hvor mennesker definitivt fortsatt fortrekkes foran roboter. Grunnen er at sauen kommer med såpass stor variasjon i størrelse og fysikk at det har frem til nå vært usedvanlig vanskelig å lage effektive automatiske slakteløsninger med lite svinn og god kvalitet. ABB nye produksjonslinje løser dette utmerket og det er vel ingen overraskelse at mannen bak – Dennis Malone – er fra et land med langt flere sau enn mennesker, nemlig New Zealand.

Den andre siden av digitalisering er informasjonsflyten den muliggjør mellom leddene i verdikjeden. Denne informasjonsflyten gjør at en kan optimalisere aktiviteter på en helt annen måte enn tidligere. De praktiske eksemplene for dette leverte Caterpillar og Haydn Powell som i Caterpillar styrer strategien i et produksjonsnettverk bestående av nesten 200 fabrikker verden over som leverer til et bredt spekter av markedssegmenter. I et slikt komplekst system er kostnadsbesparelsene enorme ved å kunne koordinere salgsdata og produksjonsplanlegging kontinuerlig. Mesterne innen dette feltet er dog Amazon som praktisk talt plukker produktene for forsending før du har klikket på den endelige ordren på laptop’en din i sofaen. Det skal bli veldig interessant å se hvordan denne formen for digital koordinasjon også kan brukes til å bygge konkurransekraft hos norske produksjonsbedrifter som ofte opererer i mye mindre skala enn disse aktørene.

Avslutningsvis oppsummerte Professor Key Boyer, ved Ohio State University, forskningen på digitalisering over de siste 30 år. Konklusjonene tyder på at investeringer i digitalisering i produksjon i stor grad har kastet av seg for de bedriftene som har gjort dette som en langsiktig strategi, med tilsvarende grimme utsikter for de som har droppet det. Det er i alle fall et funn å ta med seg.

3D-printing, eller såkalt additive manufacturing som teknikkene generelt kalles, ble også behørig diskutert på CIM Symposium. Om enn i uvanlig mer kritiske ordelag enn vanlig i en slik forsamling av engasjerte «produksjonsgeeker». Professor Mathias Holweg fra Oxford University presenterte state-of-the-art innen additive manufacturing, og selv om noen av applikasjonene unektelig er veldig kule – som for eksempel skiftenøkkelen som nylig ble 3D-printet på ISS (the International Space Station, se bildet under) – er det nok forholdsvis langt igjen før additive manufacturing overtar verden. Det store gjennombruddet holdes igjen av umoden teknologi med en rekke utfordringer knyttet til stor andel feilproduksjon, urenheter i produksjonsmiljøet, lange produksjonssykler og ekstremt høye kostnader. Men eksempelet fra ISS viser med stor tydelighet at teknologien absolutt har et potensial dersom praktikaliteter og produksjonsvarians kommer under kontroll. Tenk deg for eksempel at du bulker bilen. I dag er dette en svindyr affære siden du er avhengig av en dyr, global verdikjede for reservedeler. I et effektivt 3D-printing scenario stikker du bare innom verkstedet som identifiserer delene som må erstattes, 3D printer dem på bakrommet mens de plukker av de ødelagte, og monterer nyprintede deler tilbake på bilen. Fiks ferdig på null komma svisj, uten bilindustriens kanondyre globale reservedels-verdikjede! Happy days!

Konklusjon, det er mange scenarier for fremtidens produksjon, men at digitalisering både i form av automasjon og koordinasjon er en del av det, er det liten tvil om. Så får vi se hvor langt frem i tid 3D-printingen ligger da… og hvilken industri som først ser nytten av å ta den i bruk i stor skala.

Hilsen Arild
Professor, og Programdirektør MTM

copy-of-tool-from-iss

Bærekraft og lønnsomhet er et spørsmål om ledelse

Bærekraft og lønnsomhet er et spørsmål om ledelse

Bærekraftighetsstrategier er generelt lønnsomme for norske vareproduserende bedrifter. Men hvordan skal det ledes? Må du være miljøfrik? Nei, personlig motivasjon er bra, men det viktigste er evnen til å delegere og inspirere i jakten på bedre løsninger!

Den positive sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet har vi tidligere fastslått og diskutert i denne bloggen basert på en representativ studie av norsk vareproduserende industri (se https://teknologiledelse.wordpress.com/2016/05/09/baerekraft-er-lonnsomt/). Studien viser hvordan en «ekstra bærekraftighetsverdi» skapes gjennom strategier som både reduserer kostnader gjennom mindre bruk av ressurser, og øker inntektene ved å levere gode miljøargumenter til kunder.

Spørsmålet som da reiser seg er hva er lederens rolle i realisere den mulige lønnsomhetsgevinsten som ligger i bærekraft. Er det slik at det er bare ledere som føler at de har personlig misjon om å gjøre noe godt for verden som adopterer bærekraftighetsstrategier? Og går de til jobben med en klar idé om hvordan de skal gjøre det og serverer løsninger overfor sine ansatte?

Nei, slik er det ikke. I alle fall ikke i henhold til en ny studie som undersøker lederes rolle i implementeringen av bærekraftstrategier i norske industribedrifter.

Det finnes en lang tradisjon for forskning som viser at organisasjoner ofte ender opp som speilbilder av sine ledere. Listen av eksempler på dette er lang. Ta for eksempel Ivar Kamprad som er en meget sparsommelig fyr på privaten og har skapt en av de mest kostnadseffektive organisasjonene i verden – IKEA. Eller miljø- og dyrevernsaktivisten Anita Roddick som søkte å revolusjonere kosmetikkbransjen gjennom sitt selskap Body Shop. I Norge har vi et glimrende eksempel i Steinar J. Olsen, grunderen av Stormberg, som virkelig gjør det bra i et selskap som søker å gjøre bransjen for tekstiler og sportsklær mer bærekraftig. Men betyr disse studiene og eksemplene at en må være miljøvernsfanatiker for å gjøre sin bedrift mer miljøvennlig? Langt ifra!

En nylig studie av ledere i norske industribedrifter konkluderer med at personlig motivasjon for bærekraft absolutt påvirker organisasjoners tendens til å adoptere en bærekraftighetsstrategi, men at evnen til å delegere og motivere ansatte til å finne nye og bedre løsninger er mye viktigere.

Studien går som følger: Vi gjorde en spørreundersøkelse blant ledere i norske industribedrifter og spurte dem om personlig motivasjon og lederskap tilknyttet organisasjonens bærekraftstrategi. Funnene viser at lederens personlige motivasjon (referert til som «identified motivation» i litteraturen) absolutt påvirker sannsynligheten for at organisasjonen adopterer en bærekraftighetsstrategi (se figuren under), men sammenhengen blir mye sterkere når en introduserer lederens evne til å delegere og motivere sine ansatte til å finne nye og bedre løsninger på bedriften og industriens bærekraftighetsutfordringer (i litteraturen referert til som «intellectual stimulation»).

sust-leadership-research-model

Når bedrifter adopterer bærekraft som strategi for sin virksomhet oppleves det for mange ledere som at de trer inn i et område hvor usikkerheten er høy og få, om noen, har fiks ferdige løsninger om hvordan det skal gjøres. Ettersom bærekraft også er en strategi som de fleste bedriftsledere har begynt å adoptere først de siste årene, er det også få som har erfaring med hva som virker og ikke. Denne studien viser da at de å spørre sine egne ansatte og motivere dem til å finne nye og bedre løsninger er veien å gå.

Jeg avslutter med et sitat av den tidligere presidentkandidaten for US Green Party, Ralph Nader:

«I start with the premise that the function of leadership is to produce more leaders, not more followers” 

Bærekraft er et viktig tema i Master of Technology Management programmet som tilbys av NTNU og NHH. Vi ønsker å utdanne fremtidens toppledere, for bærekraft og lønnsomhet er et spørsmål om ledelse.

Med vennlig hilsen

Arild Aspelund, Programdirektør MTM

Referanse til forskningen: Eide, A.E., E. Sæther and A. Aspelund (2016), “CEO’s Motivation and Leadership Style: Effects on Sustainability Practices in Manufacturing Firms”, presented at the Cambridge International Manufacturing Symposium, September 2016, Cambridge, UK

Artikkelen kan fås ved henvendelse til forfatterne. Epost: arild.aspelund@iot.ntnu.no

 

«Nye MTM» – Endringer i MTM programmet fra Januar 2017

«Nye MTM» – Endringer i MTM programmet fra Januar 2017

MTM programmet som tilbys av NTNU og NHH har vært kjørt over samme lest i nesten 20 år. Samtidig ser vi at behovet og kravene som stilles fra våre studenter endres kontinuerlig. Derfor har vi gjort en del endringer i programmet fra og med oppstarten 2017.

For å være sikker, vi endrer ikke på de viktigste punktene som alle åre studenter opp gjennom årene har lært å sette pris på.

  1. På MTM programmet opplever du et studentkollegium som består av høyt kvalifiserte studenter med lang erfaring fra norsk og internasjonalt næringsliv.
  2. Studentene får fortsatt tilgang til de beste lærekreftene fra NTNU og NHH. Faglig komplementerer disse miljøene hverandre på en utmerket måte og gjennom MTM får studentene det beste fra begge verdener.
  3. Internasjonal erfaring. Vårt utmerkede forhold til våre internasjonale samarbeidspartnere – MIT Sloan School of Management, Stanford University, National University of Singapore og Chalmers Technical University forsetter som før og vi tilbyr utenlandsopphold på disse stedene i semester 3 for alle som måtte ønske det.

De to største endringene i programmet er for det første at vi nå for første gang også tilbyr et internasjonalt deltidsstudium i semester 3 for de studentene som av en eller annen grunn ikke kan reise ut hele semesteret. For disse studentene tilbyr vi en fagpakke bestående av noen fag fra NTNU og noen fag fra våre internasjonale samarbeidspartnere.

Den andre endringen er at det faglige innholdet endrer seg med en tydeligere profil knyttet til innovasjon, entreprenørskap og teknologiledelse. Dette gjør vi for at våre studenter skal få nytte av et tydelig differensiert program, som tydelig skiller seg fra en vanlig MBA, og samtidig dra full nytte av den spesielle kompetansen som er tilknyttet programmet.

Håper dere liker det!

Velkommen til «Nye MTM»!

Med vennlig hilsen
Arild Aspelund, Programdirektør MTM

MTM erfaringer – noen tanker fra MTM alumni Oddbjørn Bruland

MTM erfaringer – noen tanker fra MTM alumni Oddbjørn Bruland

7 år etter eg var ferdig med MTM programmet byrjar eg å innsjå kva det har betydd for meg fagleg og personleg. Programmet, og ikkje minst opphaldet ved MIT, kompletterte det ei ingeniørutdanning frå to årig ingeniørhøgskule til doktorgrad frå NTNU tidlegare hadde gjeve. MTM gav eit nytt perspektiv på arbeidet i grensesjiktet mellom forskning og industri. Eit grensesjikt som er ekstremt viktig for FoU aktørar og for dei bransjane som ser potensialet i forskning og innovasjon. Det er fleire innfallsportar til teknologi. Sjølv dei beste og smartasta ideane får utvikle seg først når ein er i stand til å formidle nytteverdien til ein bruker og det kan omsettast til ein forretningside. Kulturen ved MIT er bygd på dette og sjølv om 6 månadar går fort, rekk ein å bli del av denne kulturen og få det nok i blodet til at det blir med heim igjen også. Vel å merke om ein klarer å kome seg ut av MIT bobla og kome seg heim.

Masteren gav eit glimrande høve til å oppsummere kunnskapen eit intensivt program så langt hadde gjeve, og å sette denne inn i eit perspektiv som var interessant for bedrifta som eg arbeidde i. Med dei fremste på sitt område som veiledere fekk arbeidsgjevaren utført eit arbeid og ei analyse som kanskje var meir vert enn den direkte kostnaden av å sende ein av sine på MTM. Bevisst eller ubevisst ser det ut til gradvis å ha påvirka bedrifta sine strategiar.

I tillegg fekk dei tilbake ein meir motivert og meir kunnskaprik medarbeider. Dette er vansklegare å måle i kroner og ører, men har ein store verdi både for den det gjeld og bedrifta.

I min arbeidssituasjon no, 7 år etterpå, er det å forstå heile næringskjeda for innovasjon og å kunne lede prosjekt og bedrifter gjennom denne essensen av det eg fekk ut av programmet. Denne bakgrunnen har gjeve meg tillit og innsikt  til no å vere med å lede store satsingar på fornybar energi.

Oddbjørn Bruland, MTM Almuni

 

Våren 2016 på MIT – Erfaringer fra en MTM student

Våren 2016 på MIT – Erfaringer fra en MTM student

Et fantastisk sted, en utrolig atmosfære, og møte(r) med mennesker som skaper fremtiden.

Pulsen slår deg umiddelbart når du kommer inn dørene på MIT Sloan i Cambridge, MA. Her er det kreativitet, kunnskap og gode ideer som teller. Miljøet er utrolig internasjonalt med studenter fra alle verdensdeler, og alle blir utfordret til å tenke på nye ideer og forbedringer hele tiden. Du kan merke at du er på et av verdens beste tekniske universitet. Atmosfæren er uformell og imøtekommende. Det er lagt opp til at alle blomster skal få blomstre, og at det alltid er rom for forbedringer.

Jeg kom til MIT som MTM student og fikk noen anbefalte «standard kurs», og samtidig en katalog av andre muligheter både på MIT og Harvard. I MITs ånd er mulighetene mange, og det er opp til studentene å velge en profil som passer. Jeg har jobbet i mere enn 25 år i elektrisitetsindustrien, og valgte å bygge på dette med ytterligere energifag. Også innenfor energi var det mange muligheter, og vanskelig å velge. Jeg endte opp med en portefølje av energiøkonomi, regulering av elektrisitetsmarkedet, «smart grid», «managing sustainable business», og «law and cutting edge technology». Fagene ga meg mange utfordringer, eksempler er «energy games» et spill som går ut på internasjonal handel med energi, og innovasjonsprosjekt der vi skulle ta utvikling fra idestadiet og helt ut i markedet.

MIT satser på energi, og noe av forskningen er strukturert i MIT Energy Initiative (MITEI), et tverrfaglig forskningsprosjekt som inkluderer både teknologi, innovasjon og ledelse. MITEI er designet sammen med partnere, og har som formål å få forskningen realisert. Mitt innblikk i MITEI fikk jeg primært gjennom de mange seminarene, konferansene, lunsjmøtene, og referanser i undervisningen. Å studere på MIT er som å drikke fra en brannslange. Ingen har full oversikt over alt som skjer, og det skjer mange fantastiske ting overalt hele tiden.

Det manglet ikke på muligheter til å få gratis lunsj, mat og drikke på MIT, eller til å være sosial i en faglig atmosfære. Hver fredag møttes «Energy Nerds of MIT Unite» til «the Muddy Megawatt Hours». Studentene arrangerer hvert år en internasjonal energikonferanse med nesten 1000 deltagere- I år bidro jeg og fikk bl.a. med norske Karen Sund som foredragsholder. Det ble bl.a. arrangert konferanser med utgangspunkt i Tech, i Afrika, i India, Breaking the mold, kunstig intelligens, og besøk fra Christine Lagarde, IMF, som alle hadde relevans for elektrisitetsindustrien. Et fargerikt, stimulerende fellesskap med opplevelser og venner for livet!

Astrid S Brunt

Interessert i MTM? Se mtm.ntnu.no

Fornybar energi – nå skjer det!

Fornybar energi – nå skjer det!

Nye leteblokker for olje og gass ble lagt ut i Barentshavet nylig med begrunnelsen at olje og gass vil være nødvendige energikilder i lang tid fremover. Mye mulig det, men mens vi Norge er plaget med mindre sysselsetting i olja, så skjer det en stille fornybar-revolusjon i resten av Europa.

Nylig oppsto to situasjoner som beskriver den nye fornybare energihverdagen. Søndag 8. mai produserte Tyskland så mye fornybar energi at de måtte betale forbrukerne for å bruke strøm for å ta unna overproduksjonen i nettet. Tysk industri kunne kjøre for fulle mugger og få betalt for strømforbruket i samme slengen. Samtidig kjørte Portugal utelukkende på fornybar energi i fire dager fra lørdag morgen 7. mai til onsdag ettermiddag 11. mai. Det er heller ikke første gang noe slikt skjer. 9. juli 2015 produserte Danmark 140 % av sitt eget behov på en vindfull dag og eksporterte kraften til Norge, Sverige og Tyskland.

Selv om dette er enkeltstående tilfeller viser det med all tydelighet at en europeisk kraftsektor utelukkende på fornybar energi innen 2050 er fullt mulig.

Norge har lenge være privilegert med en fantastisk fornybar energisektor som systematisk har produsert mer ren vannkraft enn det totale strømforbruket innenlands. Nå ser vi at flere land begynner å nærme seg den samme sitasjonen. Portugal nærmer seg med stormskritt, og Skottland som lenge har satset på fornybar energi, tipper 70 % i disse dager. Selv om det er et godt stykke igjen for de store EU-landene som Tyskland og Storbritannia (hvor omtrent 1/3 er av total energiproduksjon er fornybar) er målsetningene høye og ikke alt for langt frem i tid. Storbritannia skal stenge alle sine kullkraftverk og Tyskland alle sine kjernekraftverk, begge innen de neste 10 årene. Ny kapasitet kommer utelukkende fra mer miljøvennlige energiformer.

Oljebransjen jubler over nye leteområder, men med den oppbyggingen av fornybar kapasitet så er det langt fra sikkert at det vil bli lønnsomt å bygge disse feltene. Med et forespeilet kostnadsnivå på rundt US$ 100 pr fat, tror jeg heller jeg ville investert sparepengene mine i offshore fornybar energi på Doggerbank, enn i olje og gassfelt i Barentshavet.

Tydeligvis er jeg ikke den eneste som tenker slik. Denne uken lanserte Royal Dutch Shell sin nye divisjon ‘New Energy’ for å redusere sin eksponering innen olje og gass og øke innen fornybar energi. Statoil gjorde det samme i fjor høst.

Nå begynner det endelig å lukte fugl av fornybarsatsningen i Europa!

Hilsen Arild Aspelund,
Programdirektør, Master of Technology Management, se www.mtm.ntnu.no

PS InNOWIC er et nytt forskningsprosjekt ved NTNU og SINTEF som skal se på norske bedrifters rolle i den fremvoksende industrien for offshore vind. Om du har lyst til å vite mer om prosjektet, ta kontakt med undertegnede eller Asbjørn Karlsen ved geografisk institutt, NTNU.