Kun få plasser igjen i MTM!

Kun få plasser igjen i MTM!

Har du lyst til å bli en del av denne gjengen i MTM så haster det! Det er bare noen få plasser igjen og 15. desember er siste frist å søke på MTM for opptak i kullet som starter i januar 2018.

Master of Technology Mangement er et program som tilbys av NTNU og NHH i fellesskap og som fokuserer på hvordan ledere kan bruke teknologi strategisk for å skape vekst og konkurransedyktighet.

Programmet har oppstart i januar hvert år og går først over to semester med samlinger i Norge. Deretter følger ett semester, på deltid eller fulltid, i utlandet før kandidatene skriver masteroppgave i samarbeid med sin arbeidsgiver. Utenlandssemesteret gjennomføres enten på fulltid hos noen av våre samarbeidspartnere MIT Sloan School of Management, Stanford University, National University of Singapore eller Chalmers. Alternativt kan du følge utenlandssemesteret som konsentrerte samlinger hos Institute for Manufacturing ved University of Cambridge og Syd-Danske Universitet i Odense.

Velkommen til MTM for en lærerik opplevelse!

Hilsen Arild Aspelund
Programdirektør MTM

Lyst til å studere her? MTM og MIT Sloan School of Management fornyer og forlenger samarbeidet

Lyst til å studere her? MTM og MIT Sloan School of Management fornyer og forlenger samarbeidet

Navnet Massachusetts Institute of Technology har en helt spesiell klang for alle som er interessert i teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Dette universitet, ofte omtalt som verdens ledende teknologiuniversitet, har stått i sentrum for de største teknologiske innovasjoner de siste 100 år og kan i dag skilte med et av de mest spennende innovasjon og oppstartsmiljøer i verden.

Derfor var også MIT Sloan School of Management vår foretrukne partner når Master of Technology Management ble startet opp av NTNU og NHH i 1996. Siden da har våre studenter i MTM hatt muligheten til å tilbringe et semester i Boston og ta del i kunnskapen og atmosfæren som har bygget denne institusjonen. Og tatt med mye nyttig lærdom tilbake til arbeidsplassen i Norge!

Nå har også du muligheten til å ta del i den helt spesielle atmosfæren som omringer dette helt fantastiske universitetet i Boston! Vi har nemlig nylig fornyet og forlenget avtalen som sikrer MTM studenter utveksling hos MIT Sloan.

Høres det spennende ut?

I så fall, kikk innom hjemmesidene våre og se hva MTM kan tilby!

Du finner dem her: https://www.ntnu.no/studier/mts

Arild Aspelund, Programdirektør MTM
Professor NTNU

Offshore vind – Gi oss en flytende pilotpark nå!

Offshore vind – Gi oss en flytende pilotpark nå!

Dette bildet som viser den siste av de flytende Hywind-møllene som blir skipet ut fra Stord til sitt endelige produksjonssted i Skottland. En bilde som gir tårer i øynede til alle oss som er glad i ingeniørkunst og fornybar energi!

Vi er akkurat ferdig med en valgkamp der vi som vanlig har sett politikere kjempe i å overby hverandre i å dele milliarder til det ene gode formålet etter det andre. Det er vel og bra, men når jeg leser at noen ønsker å bruke offentlige penger på å redde gamle utdaterte industrier (som for eksempel avispapirfabrikker), så må jeg ærlig talt innrømme at jeg stusser.

Min mening er at dersom vi skal avvike fra kravet om en næringsnøytral industripolitikk, så skal vi heller bruke penger på industrier med en tydelig grønn profil, og aller helst de som har en stor fremtid – heller enn de som har en stolt fortid.

Offshore vind har ved en rekke anledninger blitt trukket frem som en av de industriene hvor vi i Norge har et stort potensielt fortrinn og hvor veksten globalt er fenomenal. Vi er kjempegode på store konstruksjoner som skal stå i havet, og vi er gode på kraft. Dette har ført til at staten har gått foran og investert milliarder i forskningsmidler tilknyttet utviklingen av teknologi og kunnskap som er nødvendig for å kunne etablere en eksportindustri i Norge som leverer til den raskt voksende offshore vind-industrien.

Har vi lykkes? Nei, det kan vi ikke si. All respekt til Statoil som har gått i bresjen som operatør innen offshore vind og Fred Olsen Windcarrier som virkelig har vært en pioneer. Men ifølge en rapport som ble gitt ut på slutten av året i fjor, jobber bare omtrent 800 mennesker i denne industrien i Norge. Laber avkastning på forskningsinvesteringene der altså.

Men hvorfor ble det slik? To faktorer skiller seg ut. ‘Local content’ og hjemmemarkedsfordelen. ‘Local content’ handler om at lisenser først og fremst blir gitt til de operatørene som kan vise til at de skaper mest verdiskapning i det landet som gir lisensen. Men andre ord, britene har en tendens til å gi lisenser til utbyggere som kjøper mye i Storbritannia og tyskerne har en tendens til å favorisere tyske leverandører. For eksempel er vindparken Nordegrunde bygd ut med 100% tyske underleverandører. Dette bør være kjent stoff for nordmenn, for det er slik vi har bygget vår petroleumsindustri. Eksempelvis har Statoil offentlig sagt at de ønsker at mer enn 50 % av ordrene til sine britiske vindparker skal komme fra britiske leverandører. Slik bidrar de til å bygge en internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri i Storbritannia og slik blir det også mer politisk spiselig å bruke britiske skattepenger på å subsidiere nye fornybare energikilder.

Hjemmemarkedsfordelen handler om at en får muligheten til å teste nye produkter og tjenester i et hjemmemarked før internasjonalisering. Dette reduserer risikobildet for leverandørbedriftene i og med at de ikke trenger å bære på annen forretningsmessig risiko som følger med leveranser i fremmede markeder. Det gir et incentiv for lokale bedrifter å tørre å investere i nye markeder.

Når norske bedrifter skal etablere seg som leverandører i internasjonale markeder innen offshore vind må de overkomme begge disse konkurranseulempene. Og det er det ting som tyder på at de ikke har lykkes med.

Løsningen bør være å snu på flisa og legge til rette for offentlig subsidierte pilotanlegg for flytende offshore i Norge. Innen den flytende teknologien er det fortsatt mange norske bedrifter som er ledende og det er kanskje også den delen av offshore vind som har det største potensialet siden det er få store havområder i verden som nyter godt av grunt vann slik det er i den sørlige delen av Nordsjøen og i Østersjøen der de fleste investeringene har kommet så langt. Ved å lage flytende pilotparker i Norge gir vi incentiver til norske bedrifter til å satse innen offshore fornybar og overføre sin overlegne teknologi og kunnskap til konkurransedyktige produkter og tjenester som både gir skattbare inntekter og nye arbeidsplasser utenfor petroleumssektoren.

Arild Aspelund,
Professor ved NTNU og Direktør Master of Technology Management

PS Når det gjelder avispapirfabrikkene så er det gode grunner til å prøve å redde lønnsomme fabrikker, men å bruke offentlige penger på å redde investorer som har gått inn i disse investeringene med øynene åpne, det er bare tullete. Disse investorene har allerede priset inn denne risikoen. Tvert imot så vil jeg argumentere for at den norske tradisjonen for å legge ned ting som ikke lønner seg er et betydelig internasjonalt konkurransefortrinn. Det gjør det norske næringsliv dynamisk og fremtidsorientert og vi sikrer oss at vi ikke ender opp i situasjoner som krever store omstillinger i massive kriser. Omstillinger som oppstår når krisen allerede er et faktum har vanligvis mye større finansielle og sosiale kostnader enn de mindre vi tar underveis.

PS2 Tusen takk til Markus Steen ved SINTEF for bildet!

MTM og Stanford University fornyer og utvider samarbeidet

MTM og Stanford University fornyer og utvider samarbeidet

Master of Technology Management (MTM) har over mange år hatt et samarbeid med Stanford University i Palo Alto for utveksling av studenter. Under denne avtalen har MTM-studenter fått tilgang til å studere ved Stanford University i vårsemesteret og tatt del i kunnskapen og miljøet som har skapt Silicon Valley.

Samarbeidet har vært en stor suksess. Begge institusjoner er svært godt fornøyd, og mange norske ledere har fått lære mye og tatt med seg mye kunnskap og innovasjonskultur tilbake til norsk næringsliv.

Forrige uke var en delegasjon fra MTM og Engage (mer om Engage ved en annen anledning) på besøk ved Stanford for å fornye avtalen og diskutere hvordan vi kunne utvide samarbeidet. Resultatet er en ny avtale med Stanford som både gir MTM studentene mulighetene til å studere ved Stanford både på heltid i vårsemesteret som tidligere, men åpner også for kortere opphold i sommersemesteret. Nye muligheter for norske ledere å få ‘the Stanford experience’ der altså.

Noe for deg? Om du vil oppleve Stanford og lære innovasjon, entreprenørskap og teknologiledelse ‘west coast style’, så er det bare å søke MTM når vi nå tar opp nye studenter i høst!

Bildet over er forresten tatt på toppen av Hoover Tower på Stanford Campus med Segev Tsfati, direktør for academic programs ved Stanford University. Jeg har vært på en del universitetscampus opp gjennom tidene, men et så vakkert og gjennomført praktisk anlagt campus som Stanfords i Palo Alto har jeg aldri sett. Her ligger alt til rette for god læring og forskning!

Arild Aspelund,
Direktør Master of Technology Management, et executive masterprogram fra NTNU og NHH

Digital revolusjon – Slapp av! Vi blir ikke arbeidslaus med det første

Digital revolusjon – Slapp av! Vi blir ikke arbeidslaus med det første

Den siste tiden har det blitt stor fokus på digitalisering av industriell produksjon og oppgaver i offentlig administrasjon. Vinklingen i media og blogger er ofte «Pass på! Nå kommer robotene og tar jobben din!», og skisserer en fremtid med massearbeidsledighet fordi arbeidsplasser blir erstattet med digitale løsninger. Bør vi være bekymret for dette?

Svarer et nei. Den økonomiske konsekvensen av digitalisering er økt produktivitet. Dersom vi ser på forholdet mellom økt produktivitet og sysselsetting så viser tall fra US Bureau of Labor Statistics (BLS) at økt effektivisering og økt sysselsetting har vært nesten perfekt positivt korrelert over de siste 70 årene. Altså, desto mer effektiv produksjon blir, desto flere arbeidsplasser skapes. Dette er også konklusjonen til en nylig studie fra McKinsey Global Institute (2017) som har sett på sammenhengen mellom automasjon, sysselsetting og produktivitet i lys av den pågående digitale revolusjonen. De finner at den nye økonomien sannsynligvis vil skape mange flere arbeidsplasser enn den vil effektivisere bort.

Den psyko-sosiale konsekvensen av digitalisering i arbeidslivet er at vi fritar mennesker fra tunge, standardiserte og repetitive arbeidsoppgaver – som maskiner gjør bedre enn oss – og frigjør ledere og arbeidere til å gjøre de tingene vi gjør mye bedre enn maskinene – nemlig å være kreative, innovative og sosiale.

Men hvorfor skapes nye arbeidsplasser ved at noen effektiviseres bort? Kort fortalt, dette skjer fordi digital, automatisert produksjon frigjør kreativ menneskelig arbeidskraft til andre, og mer verdiskapende, økonomiske aktiviteter. Selv om vi bruker mer og mer maskiner og industrielle teknikker for å produsere maten og tingene våre, betyr ikke det at færre og færre har en jobb å gå til. Tvert imot! Men de nye jobbene oppstår i andre bransjer. Som for eksempel i tjenester, design, IT, engineering, forskning og utvikling, undervisning, medisin, helse og omsorg for å nevne noen.

Historien viser oss mange eksempler på dette. Mitt favoritteksempel kommer fra Yuval Noah Harari – forfatter av bestselgerne «Homo Sapiens» og «Homo Deus». Harari forteller historien om hvordan landbruket for noen hundre år siden sto for nesten 100 % av sysselsettingen. Systematisk effektivisering av matproduksjon gjennom bruk av ny teknologi, nye produksjonsmetoder og stordrift frigjorde masse kreativ arbeidskapasitet. Dette overskuddet på kreativ arbeidskapital var tilstrekkelig til å skape den industrielle revolusjon. Folk gikk fra å produsere mat til å produsere ting. I dag står matproduksjon for et par prosent av sysselsettingen i USA, mot over 60 % i 1840. Fortsatt produserer USA rikelig med mat til egen befolkning med et solid overskudd til eksport. Det samme argumenterer McKinsey&Company’s rapport er i ferd med å skje med industriell produksjon. I USA har andelen av sysselsetting i tradisjonell industri sunket siden midten av 70-tallet fra omtrent 25 % i 1975 til ca 10 % i dag. Samtidig har sysselsettingen i resten av økonomien økt. Vi trenger ikke så mange mennesker til å produsere maten og tingene våre lenger, men vi trenger dem til å produsere andre ting og tjenester som vi vil ha og trenger.

Konklusjonen er at digitalisering og effektivisering av produksjon ikke vil redusere den totale sysselsettingen. Tvert imot viser historien at produktivitetsvekst og sysselsettingsvekst går hånd i hånd. Den økonomiske veksten, som kommer som en konsekvens av økt effektivitet, vil skape flere jobber enn den vil fjerne, men den kommer ikke nødvendigvis i den samme sektoren som de jobbene som blir effektivisert bort.

Så slapp av, folkens! Vi blir ikke arbeidslaus med det første, og i alle fall ikke på grunn av digitalisering.

MEN, etter hvert som digitaliseringen skyter fart vil vi få et stort behov for omstilling av arbeidsstokken slik at de som mister den jobben de har i dag kan gå over og ta nye jobber som etterspørres i den nye digitaliserte økonomien. Til det trenger vi en fleksibel og kompetent arbeidsstyrke.

Derfor kan det også hende at den gjeldende modellen for utdanning også står for fall. I dag er det stort sett slik at vi tar vår utdanning mens vi er i tidlig 20-årene. Så flyter vi på den, kombinert med arbeidserfaring, resten av karrieren. Mitt tips er at den digitale revolusjonen vil kreve at mange flere vil trenge faglig påfyll senere i livet for å kunne gjøre seg attraktiv for arbeidsplasser i den nye økonomien.

I Master of Technology Management (MTM), et executive masterprogram som tilbys av NTNU og NHH i samarbeid, jobber vi mye med problemstillinger tilknyttet digitalisering av det norske næringsliv og offentlig sektor. Erfaringene derfra tilsier det samme som forskningen over – spesifikke arbeidsplasser tilknyttet standardisert arbeid vil helt sikkert forsvinne – men den økte produktiviteten vil mer enn kompensere for frafallet i form av nye arbeidsplasser andre steder. Noen jobber blir overflødige, men enda flere skapes etter hvert som kreativ arbeidskraft flyttes fra standardiserte og repetitive jobber til mer verdiskapende virksomhet.

Arild Aspelund,
Professor og programleder for Master of Technology Management NTNU/NHH