Frokostmøte: MTM og Teknologiledelse

Har du lyst til å vite litt mer om MTM og samtidig få med deg et foredrag om økonomi og teknologi? I så fall kan du komme på frokostmøte hos NTNU i Oslo på mandag morgen.

Tid og sted: Mandag 14. oktober klokken 08.15 på NTNUs kontor i Oslo (Øvre Vollgate 7, Oslo)

Tittelen på foredraget er «Hvordan skape resultater gjennom innsikt i teknologiens økonomiske effekt?», og vil handle om hvordan teknologiens fundamentale rolle i økonomien også gir oss innsikt i hvordan vi kan tenke strategisk.

Foredraget varer 30-45 minutter med en påfølgende minglestund hvor det er muligheter for å diskutere både MTM og alle andre spennende ting tilknyttet teknologiledelse.

Vel møtt!

Thinking Clearly about Disruption

Seminar logos without heading

MTM og samarbeidspartnerne MIT Sloan School of Management, NTNU og NHH Executive arrangerer et fagseminar om disruptiv innovasjon.

Disruptiv innovasjon ble raskt det store temaet i innovasjon- og teknologiledelse da det ble introdusert av Clayton Christensen og kolleger på 1990-tallet, men aldri har det vært mer aktuelt enn akkurat nå! Med nye teknologiske løsninger, og ikke minst digitaliseringsbølgen, har mulighetene for alle som jobber med disruptiv innovasjon aldri vært større – og ei heller truslene om å bli utfordret av nye aktører med nye og enklere løsninger.

Seminaret – Thinking clearly about Disruption – tar oss gjennom hva vi har lært gjennom 25 år forskning på disruptiv innovasjon. Vi bringer klarhet i hva vi forstår med begrepet, og ikke minst, vi diskuterer hvordan en kan tenke klart rundt hvordan lage forretningsstrategier som utnytter potensialet som ligger i disruptiv innovasjon.

Dagens hovedgjest er Pierre Azoulay. Pierre er International Program Professor of Management ved MIT Sloan School of Management og er mentor for alle MTM studentene som studerer ved MIT Sloan. Pierre underviser MIT studenter om konkurranse- og innovasjonsstrategi og er i tillegg til sin imponerende forskerkarriere en ettertraktet foredragsholder. Du kan lese mer om Pierre her: http://mitmgmtfaculty.mit.edu/pazoulay/

Tid og sted: Onsdag 22. mai klokken 13.00 til 18.00 i NHH Executives lokaler i Drammensveien 44, Oslo

Servering: Lett lunsj før programmet og tapas til alle som vil henge med oss og diskutere etterpå. Se program under.

Pris: 1500,-
Kjøp billetter her: https://mtm.hoopla.no/sales/mtm

Program:

13.00-14.00: Registrering og lett lunsj
14.00-14.15: Introduksjon til MTM og samarbeidspartnerne ved Programdirektør i MTM Professor Arild Aspelund, NTNU
14.15-15.45: «Thinking clearly about disruption» ved MIT Professor Pierre Azoulay, MIT Sloan School of Management
15.45-16.00: Break
16.00-18.00: «Keep calm and manage disruption – exercise and discussions», ved Pierre Azoulay
18.00-20.00: Mingling og tapas

Interessert i MTM programmet? Master of Technology Management er et executive masterprogram tilbudt av NTNU og NHH i samarbeid med ledende internasjonale universiteter. Du kan lese mer om programmet her: https://www.ntnu.no/studier/mts

Toppet karrieren med master i teknologiledelse

Studentene prøvde ut metodikken i praksis i Nidelva forrige torsdag. Foto: Atle Harby.

For Kjell Arne Jacobsen (58) ble lederutviklingsprogrammet MTM en gamechanger. Nå driver han eget selskap og nyter godt av et spennende internasjonalt nettverk.

Tekst: Sissel Fornes, Foto: Anne-Line Bakken

Etter en lang karriere i SINTEF, de siste 15 årene som leder på forskjellige nivåer, kjente Kjell Arne Jacobsen at det var på tide å ta karrieren i en ny retning.
– Jeg hadde jobbet med teknologiledelse i en forskningsorganisasjon i en god mannsalder og ønsket å bygge kunnskap innen innovasjonsprosjekter i andre typer, produksjonsorienterte virksomheter.

Jacobsen valgte å søke seg inn på et studium han kjente til fra før, Master of Technology Management (MTM). Studiet er et samarbeid mellom NTNU og Norges handelshøyskole (NHH), begge anerkjent som landets ledende innen henholdsvis teknologi og økonomi, med samlinger i Trondheim og Bergen de to første semestrene. Det tredje semesteret tilbringes enten på fulltid eller deltid ved et topptungt, internasjonalt universitet. For Jacobsen ble det MIT Sloan School of Management i Boston.

– Jeg har fått faglig påfyll av høy verdi og ikke minst et nettverk med gode kontakter

Gode kontakter

– Som leder har jeg selv sendt unge talenter på dette studiet. Jeg satt der med en liten misunnelse og kjente at jeg gjerne skulle tatt dette studiet selv. Nå var tiden inne, sier 58-åringen som nå forteller at det har vært en svært god investering.

– Jeg har fått faglig påfyll av høy verdi og ikke minst et nettverk med gode kontakter i det akademiske miljøet både ved NHH i Bergen og NTNU i Trondheim, og dessuten ved MIT og Harvard, fastslår han. – Har jeg faglige spørsmål kan jeg bare sende en epost eller ta en telefon. Det er kjempenyttig – og vil være det fremover også, sier han.

Han fremhever utenlandsoppholdet som helt spesielt interessant.

– Du kommer inn i et pulserende miljø med kompetente studenter fra hele verden. I tillegg får man oppleve en annen kultur. Det halvåret var kjempebra, konkluderer han.

Jacobsen deler erfaringer fra oppholdet ved MIT Sloan med David Capodilupo, Assistant Dean, MIT Global Programs og Travis Hunter, Program Manager, MIT Sloan REAP – Regional Entrepreneurship Acceleration Program. Foto: Arland Fonseca

For ambisiøse ledertalenter

Studiet retter seg primært mot sivilingeniører, siviløkonomer og andre med fagutdanning på masternivå som sikter mot en lederstilling.

– Kort sagt er MTM er et godt studium om man ønsker oppdatering og påfyll innen teknologiledelse og prosesser tilknyttet store organisasjonsendringer, sier leder for programmet, Arild Aspelund, ved NTNU.

Portrettfoto av Arild Aspelund
Programdirektør, Arild Aspelund, NTNU
Foto: Frank Foss.

Hovedvekten av studentene er mellom 32 og 50 år, med de fleste med økonomi- eller ingeniørbakgrunn, men også flere med annen type profesjonsutdanning som leger, advokater, samfunns- og naturvitere.

– Vi ser også at det stadig blir jevnere fordeling mellom kjønnene. I dag er omtrent en tredjedel av kullet kvinner, sier han.

Praksisnære samlinger

Studentene som tas opp, blir en klasse som studerer sammen i to år.

– De som søker seg til dette masterstudiet er motiverte og seriøse, og vi ser at hvert kull utvikler seg til et faglig spennende miljø. Det skapes også raskt en arbeidskultur der alle forbereder seg godt til samlingene. Selve arbeidsløpet er veldig strukturert, og vi får gjennomgående gode tilbakemeldinger, sier Aspelund.

Temaene som tas opp på samlingene er praksisnære og ifølge Aspelund er det et mål at det skal levere en tydelig verdi til arbeidsgiverne og studentene. Det gjelder også for masteroppgaven, da studentene kan jobbe med en problemstilling som er relevant på egen arbeidsplass eller andre næringer.

– De fleste sektorer i Norge er i kontinuerlig omstilling på grunn av ny teknologi. Kunnskapen masterstudentene tar med seg videre, er derfor veldig etterspurt.

– De fleste sektorer i Norge er i kontinuerlig omstilling på grunn av ny teknologi. Kunnskapen masterstudentene tar med seg videre, er derfor veldig etterspurt.

Åpner dører

Kjell Arne Jacobsen hadde akkurat sluttet i SINTEF og startet opp et eget konsulentselskap med en kollega da han begynte på masterstudiet.

– Det var ikke optimal timing med tanke på at vi var i oppstartfasen, men jeg er helt sikker på at utdanningen har gjort meg mer interessant i oppdragsmarkedet, sier Jacobsen.

Han forteller at han opplevde samlingene som veldig inspirerende.

– Når du har vært så lenge i arbeidslivet, får du en annen tilnærming til studiet. Det har vært en fornøyelse å ha muligheten til å fokusere på faget, å reise bort fra hverdagens mas og kjas, lære noe nytt og å delta i diskusjoner, påpeker han.

Han legger ikke skjul på at det har vært mye jobbing, i Boston ble det ofte 12-timers dager.

– Jeg opplevde det som et privilegium å være der og hadde muligheten til å kjøre en egotrip, fordype meg så mye jeg orket, sier Jacobsen som bekostet studiet selv.

– Det var en veldig riktig investering, og jeg angrer ikke et sekund. MTM gir mye ekstra som det ikke er så lett å beskrive. Det er mange nye dører som åpner seg hvis du ønsker det.

Innlegget har tidligere vært publisert på viderebloggen.no

Fortsatt plasser igjen i MTM Kull 2019 – Ny søknadsfrist 15. Desember

MTM-350x150

Den opprinnelige søknadsfristen for MTM har gått ut og vi har en glitrende gjeng med søkere som er klar for oppstart. Men, det er fortsatt plasser igjen!

Vi har derfor utvidet søknadsfristen til 15. desember.

Med andre ord, det er fortsatt muligheter for å være med på Norges mest spennende Executive Masterprogram for ledere med interesse for innovasjon og teknologi.

Se https://www.ntnu.no/studier/mts for mer informasjon om programmet og datoer for neste års samlinger.

Velkommen til MTM!

Spørsmål?

Studieadministrativ kontaktperson:
Tove Krokstad
Telefon 73 59 34 05
E-post: tove.krokstad@iot.ntnu.no

Faglig ansvarlig:
Arild Aspelund
Telefon 90 84 00 17
E-post: arild.aspelund@ntnu.no

Fikk ny innsikt ved et av verdens mest innovative tekniske miljøer

Studentene prøvde ut metodikken i praksis i Nidelva forrige torsdag. Foto: Atle Harby.

Som politiker og advokat så Cecilie Bjelland (51) hvordan ny teknologi påvirket innbyggere og næringsliv på stadig nye måter. Hun kjente på at hun ønsket seg en dypere forståelse da hun helt tilfeldig kom over en annonse for MTM –  Master of Technology Management. Foto Anne-Line Bakken

Tekst: Sissel Fornes, Redink

Det er blitt en helt annen måte å tenke næringsvirksomhet på, å tenke tilrettelegging av tjenester for innbyggerne. Alle snakket om det, om hvordan ny teknologi påvirker oss. Men min erfaring er at få har en helhetlig forståelse av hva vi gjør med det. Jeg fant ut at jeg trengte å gjøre et dypdykk, i stedet for bare å synse. Det var rett og slett en erkjennelse av at den utdanningen jeg hadde trengte en oppdatering, sier Cecilie Bjelland.

Master of Technology Management (MTM) er et lederutviklingsprogram som har stor faglig tyngde. Studiet er et samarbeid mellom NTNU og Norges handelshøyskole (NHH) og er det eneste studiet i Norge som retter seg mot ledelse innenfor et teknologiperspektiv. Cecilie Bjelland kjente ingen som hadde tatt dette studiet, men fikk øye på en annonse i en næringslivsavis.

– Jeg ble nysgjerrig og tenkte «WOW – dette er noe som kan gi meg det jeg trenger!». Jeg tenkte også at det ville være utrolig spennende å ta dette sammen med andre som hadde en annen faglig bakgrunn enn meg.

Hadde full jobb mens hun tok masteren

Bjelland er utdannet jurist og bedriftsøkonom og har i mer enn tjue år jobbet med eller i energibransjen, hovedsakelig med internasjonal skatt og energirett. Siden 1995 har hun også vært politisk engasjert, fra 2011 til 2017 på heltid der hun både har vært statssekretær i Arbeidsdepartementet og leder for bystyregruppa til Stavanger Arbeiderparti samt sittet i Arbeiderpartiets sentralstyre.

– Etter mange år i arbeidslivet er jeg blitt vant til å skumlese. Å gå i dybden og sette seg i endringsmodus kan være ubehagelig

– Det er alltid kjekt å lære nye ting, og jeg har fått snust på flere ting enn det jeg er utdannet til. Jeg har blant annet fått jobbe med ledelse, med økonomi og med samfunnsutvikling, sier Bjelland, som jobbet som advokat i juridisk avdeling hos energi-giganten ENGIE i Paris da hun begynte på masterstudiet.

– Studiet er fint bygget opp med samlinger, slik at man kan gå i full jobb mens man studerer. Selv pendlet jeg fra Paris, sier hun.

Den erfarne advokaten og lederen legger imidlertid ikke skjul på at det har vært krevende:

– Jeg er veldig godt fornøyd, men det har selvsagt krevd sitt å sette seg på skolebenken igjen. Etter mange år i arbeidslivet er jeg blitt vant til å skumlese, til å trekke ut det som er viktig for meg selv eller det jeg finner mest interessant. Å gå i dybden, lære for å lære og dermed sette seg i endringsmodus, kan være ubehagelig. Det fine er at det løsner etter en stund.

Utenlandsopphold ved MIT Sloan i Boston

Et semester av masterstudiet kan tilbringes ved et internasjonalt anerkjent universitet i utlandet. For Cecilie Bjelland gikk turen til prestisjeuniversitetet MIT Sloan i Boston.

Studenter på kurs i Miljødesign i vassdrag jobber ute i elva

Cecilie Bjelland er full av lovord om menneskene hun møtte ved MIT Sloan. Her er hun sammen med klassen sin med studenter fra hele verden. Foto: Arland Fonseca

 

– Det var utfordrende, fantastisk og inspirerende på en gang. Når du kommer til utenlandsoppholdet, har du fått den faglige ballasten du trenger for å klare å henge med. Ved MIT våknet jeg opp til en helt ny verden og fikk gjøre et dypdykk på fulltid i et av verdens mest innovative tekniske miljøer, forteller hun.

Å være masterstudent i dette miljøet skiller seg fra alt hun har gjort og opplevd tidligere. Der fikk hun spørsmål om hvor mange selskaper hun hadde startet, gjerne fulgt opp med spørsmål om hva hun skulle gjøre i tillegg til studiene. For hun skulle vel ikke bare studere?

– Filosofien ved MIT er jo hand and mind; at du ikke bare skal ta inn mye teori, du skal også ta den i bruk. Derfor er det også mange start up-miljøer der, forklarer Bjelland. Selv var hun aktiv ved et senter tilknyttet MIT der de tok i bruk teknologi i utviklingsland.

– Jeg deltok i konkrete prosjekter, som veileder. Jeg var med i et team med professorer og studenter der vi brukte det nyeste av teknologi. Det er veldig imponerende hvordan de kombinerer teori og praksis ved MIT, sier hun.

Å lytte til hverandre

Cecilie Bjelland er full av lovord om menneskene hun møtte i Boston, over kunnskapsnivået og arbeidskapasiteten, men også over viljen til å gjøre medstudenter og verden bedre.

– Jeg har gjort mye i mitt liv, og så langt har dette nok vært noe av det tøffeste, forteller hun.

Bjelland forteller at hun ble imponert over karaktersettingen på kurset ved MIT. En tredjedel av karakteren var nemlig basert på hvor godt du argumenterte og fulgte opp medelevers synspunkter.

– Når du skal måles på evnene til å argumentere, da sørger du for å stille forberedt, fastslår hun. – Men det fineste var nok at undervisningsformen la så sterk vekt på betydningen av å lytte til hverandre.

For Bjelland har den viktigste lærdommen vært at teknologien ikke er et isolert verktøy som alene kan skape ny næringsvirksomhet.

– Teknologien henger nøye sammen med forretningsmodellen og hvordan du driver organisasjonsutvikling. Alt henger sammen med alt.

Informasjonsdeling er nøkkelen

Hun slår gjerne et slag for informasjonsdeling, som hun mener bidrar til at vi gjør fremskritt som mange kan tjene på.

– Det å dele og lære av hverandre er kanskje noe av det viktigste vi gjør. I det gamle industrialiserte samfunnet var informasjon makt og incentivene til å dele få. Nå kan deling være en forutsetning for å lykkes. Har du en idé i dag, kan du lansere i småskala i morgen og begynne å teste ut. La folk delta, lær av feil – skap bedre tjenester – og du har ikke kastet bort noe tid!

– Det å dele og lære av hverandre er kanskje noe av det viktigste vi gjør

Cecilie Bjelland oppfordrer gjerne andre innen sin egen profesjon til å ta en MTM.

–  Her ligger det mange muligheter til verdifull læring, særlig fordi du får studere sammen med folk fra andre profesjoner, som sivilingeniører og siviløkonomer. Det er mange fellestrekk, men vi har helt klart mye å lære av hverandre.

Dette blogginnlegget har tidligere vært publisert i viderebloggen.no

MTM Kull 2018 er godt i gang!

Klassbilde MTMkull2018editsmall2Januar 2018 tok NTNU og NHH opp 30 studenter i Master of Technology Management programmet. Bildet over er tatt ved den høytidelige immatrikuleringen i hovedbygget på NTNU i Trondheim. Det er tydelig at kunnskapen og evnene som tilbys i MTM er etterspurt for tiden for pågangen til studiet har ikke vært så stor som den er nå på lenge.

Denne etterspørselen har resultert i et veldig motivert og kvalifisert MTM kull 2018 sammensatt av erfarne ledere fra et bred sett av industrier og offentlig sektor. Felles for alle er at de er interesserte i hvordan ny teknologi og kunnskap kan endre bransjene de jobber i og hvordan dette kan brukes til å skape ny vekst, nye produkter, bedre tjenesteytelse og økt konkurransekraft. Klassens brede sammensetning gir et fantastisk grunnlag for faglige diskusjoner. Om en ikke lærer noe av å henge med denne gjengen her, så lærer man aldri… 🙂

I skrivende stund er klassen gjennom det første halve året i programmet. Den første samlingen fant sted i januar på Hovde Gård på Brekstad i Trøndelag hvor tema var organisasjon og ledelse med forelesere både fra NTNU og NHH. De andre vårsamlingene har funnet sted på Jepsensenteret ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Gode forelesere fra NHH har ledet studentene gjennom inspirerende forelesninger om strategisk ledelse, økonomistyring og investeringsanalyse, mens case-diskusjoner og gruppearbeid har hjulpet oss å forstå hvordan fagkunnskapen kan anvendes i private og offentlige organisasjoner.

Til høsten møtes MTM kull 2018 hos NTNU i Trondheim. Der skal vi ha 3 samlinger hvor tema er innovasjon og entreprenørskap, markedsføring og produktutvikling, grønn teknologi og bærekraft. Vi gleder oss!

Dersom du har lyst til å bli med på denne reisen er MTM nå åpent for opptak. Informasjon om studiet og opptaksportal finner du på programmets hjemmesider: https://www.ntnu.no/studier/mts

Med vennlig hilsen

Arild Aspelund, programdirektør MTM

Kun få plasser igjen i MTM!

Kun få plasser igjen i MTM!

Har du lyst til å bli en del av denne gjengen i MTM så haster det! Det er bare noen få plasser igjen og 15. desember er siste frist å søke på MTM for opptak i kullet som starter i januar 2018.

Master of Technology Mangement er et program som tilbys av NTNU og NHH i fellesskap og som fokuserer på hvordan ledere kan bruke teknologi strategisk for å skape vekst og konkurransedyktighet.

Programmet har oppstart i januar hvert år og går først over to semester med samlinger i Norge. Deretter følger ett semester, på deltid eller fulltid, i utlandet før kandidatene skriver masteroppgave i samarbeid med sin arbeidsgiver. Utenlandssemesteret gjennomføres enten på fulltid hos noen av våre samarbeidspartnere MIT Sloan School of Management, Stanford University, National University of Singapore eller Chalmers. Alternativt kan du følge utenlandssemesteret som konsentrerte samlinger hos Institute for Manufacturing ved University of Cambridge og Syd-Danske Universitet i Odense.

Velkommen til MTM for en lærerik opplevelse!

Hilsen Arild Aspelund
Programdirektør MTM

Lyst til å studere her? MTM og MIT Sloan School of Management fornyer og forlenger samarbeidet

Lyst til å studere her? MTM og MIT Sloan School of Management fornyer og forlenger samarbeidet

Navnet Massachusetts Institute of Technology har en helt spesiell klang for alle som er interessert i teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Dette universitet, ofte omtalt som verdens ledende teknologiuniversitet, har stått i sentrum for de største teknologiske innovasjoner de siste 100 år og kan i dag skilte med et av de mest spennende innovasjon og oppstartsmiljøer i verden.

Derfor var også MIT Sloan School of Management vår foretrukne partner når Master of Technology Management ble startet opp av NTNU og NHH i 1996. Siden da har våre studenter i MTM hatt muligheten til å tilbringe et semester i Boston og ta del i kunnskapen og atmosfæren som har bygget denne institusjonen. Og tatt med mye nyttig lærdom tilbake til arbeidsplassen i Norge!

Nå har også du muligheten til å ta del i den helt spesielle atmosfæren som omringer dette helt fantastiske universitetet i Boston! Vi har nemlig nylig fornyet og forlenget avtalen som sikrer MTM studenter utveksling hos MIT Sloan.

Høres det spennende ut?

I så fall, kikk innom hjemmesidene våre og se hva MTM kan tilby!

Du finner dem her: https://www.ntnu.no/studier/mts

Arild Aspelund, Programdirektør MTM
Professor NTNU

Offshore vind – Gi oss en flytende pilotpark nå!

Offshore vind – Gi oss en flytende pilotpark nå!

Dette bildet som viser den siste av de flytende Hywind-møllene som blir skipet ut fra Stord til sitt endelige produksjonssted i Skottland. En bilde som gir tårer i øynede til alle oss som er glad i ingeniørkunst og fornybar energi!

Vi er akkurat ferdig med en valgkamp der vi som vanlig har sett politikere kjempe i å overby hverandre i å dele milliarder til det ene gode formålet etter det andre. Det er vel og bra, men når jeg leser at noen ønsker å bruke offentlige penger på å redde gamle utdaterte industrier (som for eksempel avispapirfabrikker), så må jeg ærlig talt innrømme at jeg stusser.

Min mening er at dersom vi skal avvike fra kravet om en næringsnøytral industripolitikk, så skal vi heller bruke penger på industrier med en tydelig grønn profil, og aller helst de som har en stor fremtid – heller enn de som har en stolt fortid.

Offshore vind har ved en rekke anledninger blitt trukket frem som en av de industriene hvor vi i Norge har et stort potensielt fortrinn og hvor veksten globalt er fenomenal. Vi er kjempegode på store konstruksjoner som skal stå i havet, og vi er gode på kraft. Dette har ført til at staten har gått foran og investert milliarder i forskningsmidler tilknyttet utviklingen av teknologi og kunnskap som er nødvendig for å kunne etablere en eksportindustri i Norge som leverer til den raskt voksende offshore vind-industrien.

Har vi lykkes? Nei, det kan vi ikke si. All respekt til Statoil som har gått i bresjen som operatør innen offshore vind og Fred Olsen Windcarrier som virkelig har vært en pioneer. Men ifølge en rapport som ble gitt ut på slutten av året i fjor, jobber bare omtrent 800 mennesker i denne industrien i Norge. Laber avkastning på forskningsinvesteringene der altså.

Men hvorfor ble det slik? To faktorer skiller seg ut. ‘Local content’ og hjemmemarkedsfordelen. ‘Local content’ handler om at lisenser først og fremst blir gitt til de operatørene som kan vise til at de skaper mest verdiskapning i det landet som gir lisensen. Men andre ord, britene har en tendens til å gi lisenser til utbyggere som kjøper mye i Storbritannia og tyskerne har en tendens til å favorisere tyske leverandører. For eksempel er vindparken Nordegrunde bygd ut med 100% tyske underleverandører. Dette bør være kjent stoff for nordmenn, for det er slik vi har bygget vår petroleumsindustri. Eksempelvis har Statoil offentlig sagt at de ønsker at mer enn 50 % av ordrene til sine britiske vindparker skal komme fra britiske leverandører. Slik bidrar de til å bygge en internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri i Storbritannia og slik blir det også mer politisk spiselig å bruke britiske skattepenger på å subsidiere nye fornybare energikilder.

Hjemmemarkedsfordelen handler om at en får muligheten til å teste nye produkter og tjenester i et hjemmemarked før internasjonalisering. Dette reduserer risikobildet for leverandørbedriftene i og med at de ikke trenger å bære på annen forretningsmessig risiko som følger med leveranser i fremmede markeder. Det gir et incentiv for lokale bedrifter å tørre å investere i nye markeder.

Når norske bedrifter skal etablere seg som leverandører i internasjonale markeder innen offshore vind må de overkomme begge disse konkurranseulempene. Og det er det ting som tyder på at de ikke har lykkes med.

Løsningen bør være å snu på flisa og legge til rette for offentlig subsidierte pilotanlegg for flytende offshore i Norge. Innen den flytende teknologien er det fortsatt mange norske bedrifter som er ledende og det er kanskje også den delen av offshore vind som har det største potensialet siden det er få store havområder i verden som nyter godt av grunt vann slik det er i den sørlige delen av Nordsjøen og i Østersjøen der de fleste investeringene har kommet så langt. Ved å lage flytende pilotparker i Norge gir vi incentiver til norske bedrifter til å satse innen offshore fornybar og overføre sin overlegne teknologi og kunnskap til konkurransedyktige produkter og tjenester som både gir skattbare inntekter og nye arbeidsplasser utenfor petroleumssektoren.

Arild Aspelund,
Professor ved NTNU og Direktør Master of Technology Management

PS Når det gjelder avispapirfabrikkene så er det gode grunner til å prøve å redde lønnsomme fabrikker, men å bruke offentlige penger på å redde investorer som har gått inn i disse investeringene med øynene åpne, det er bare tullete. Disse investorene har allerede priset inn denne risikoen. Tvert imot så vil jeg argumentere for at den norske tradisjonen for å legge ned ting som ikke lønner seg er et betydelig internasjonalt konkurransefortrinn. Det gjør det norske næringsliv dynamisk og fremtidsorientert og vi sikrer oss at vi ikke ender opp i situasjoner som krever store omstillinger i massive kriser. Omstillinger som oppstår når krisen allerede er et faktum har vanligvis mye større finansielle og sosiale kostnader enn de mindre vi tar underveis.

PS2 Tusen takk til Markus Steen ved SINTEF for bildet!