Jeg reiser en del, og som ihuga lesefan har jeg gått over til Kindle for lenge siden. Da slipper jeg å ha med 2-3 bøker i reiseveska. Veldig praktisk! Det fører også til at jeg kjøper litteratur annerledes. Jeg kjøper bøker på en av tre måter:

1. Anbefaling på Kindle Store. Dette er sjeldent. Anbefalingslogaritmer er oppskrytt, og det at jeg har lest en bok betyr ikke at jeg likte den eller vil lese om det samme igjen.
2. Lese om en bok i media, søker den opp i Kindle og kjøper den der. Dersom den finnes der – hvis ikke dropper jeg det. Det betyr at jeg sjeldent leser norsk litteratur. Unntakene er Jo Nesbø og Maya Lunde og andre som nyter internasjonal suksess. Annen norsk litteratur er utelukket. Sorry, Edvard Hoem.
3. Rusler rundt i bokbutikker og kikker. Når jeg finner en bok jeg liker, søker jeg den opp på Kindle og kjøper den der. Dette er det jeg vanligvis gjør. Jeg elsker bokbutikker og bibliotek!

Jeg har alltid hatt litt dårlig samvittighet for å gå i butikker og kikke, men ikke kjøpe noe. Men tenkt at dette er sikkert noe bare jeg driver med. Det som trigger dette innlegget er at jeg var i en bokhandler i Trondheim i går og observerte flere. På tidspunktet var det 5 kunder inne i butikken (og to ansatte). 3 av kundene drev med akkurat det samme som meg. Altså, ruslet rundt og kikket på bøker, mens de hadde Kindle App’en åpen på telefonen eller bare tok bilde av bøkene for å bestille når de kom hjem. Dobbel dårlig samvittighet der altså, både for å ikke kjøpe noe og for å snik-kikke på hva de andre kundene holder på med.

Det som skjer her er at norske bokhandlere i praksis fungerer som en gratis markedsføringskanal for Amazon – til enorme kostnader for norske bokhandlere, forlag og lesere – og til stor glede for Amazon.

Bør jeg skamme meg? Nei! De som bør skamme seg er lederne i den norske bokbransjen og forfatterforeningene som har sørget for at bransjen henger igjen i forrige årtusen. Allerede på 90-tallet ble det åpenbart at både produksjon og ikke minst distribusjon av bøker er overveldende mer kostnadseffektivt digitalt. Og kan gi den samme leseropplevelsen. Men det passet dårlig i forhold til forretningsmodellene den norske bokbransjen er tuftet på.

Så hvordan har de svart på utviklingen? De første 20 årene motarbeidet hele den norske forfatter og forleggerbransjen aktivt alle former for digitale løsninger. De var ulønnsomme og ødela den fantastiske pengemaskinen forlagene hadde satt opp. Så kom noen løsninger som med vilje var laget så lite brukervennlig at bare entusiaster skulle bruke dem – pliktløp der altså. De siste årene har det motvillig kommet noen digitale løsninger som er anstendige – slik som ebok.no – hvor du til og med kan laste ned på Kindle. Løsningen krever dog at du er veldig teknisk kompetent. Men det gjør ikke noe for nesten ingen vet om det uansett. Bokbransjen markedsfører ebok.no veldig forsiktig for ikke å påføre enda større tap på de få bokhandlerne som ennå holder liv i brakka.

Den norske bokbransjen holder norske lesere som gisler i en utdatert forretning, mens virkeligheten og teknologien suser forbi. Godt hjulpet av velmenende politikere som beskytter en bokavtale som er like håpløst utdatert. Tipper de kommer til å angre seg etter hvert som den nye generasjonen lesere, som er utlukkende fostret på digitale løsninger og leser like mye engelsk som norsk, kommer til å utgjøre majoriteten av lesemarkedet. Tiden er overmoden for å ta den norske bokbransjen inn i dette årtusenet. Kundene fortjener det. Og hvis ikke så finner vi det hos Amazon.

Arild Aspelund, Programdirektør MTM